Hjem
Institutt for geografi
Forskermobilitet

Forskeropphold i utlandet – reis ut, reis ut!

Inger Elisabeth Måren, postdoktor ved Institutt for geografi, valgte å reise til University of California Berkeley for ett semester.

Landskapspark
Arches National Park, Utah.
Foto/ill.:
Inger Elisabeth Måren

- Jeg tror det er sunt å komme seg litt vekk fra egen institusjon. Man får satt både sin egen forskning og forskningsmiljø litt i perspektiv. Dessuten oppfordres vi jo sterkt til dette både fra Forskningsrådet og universitetsledelsen – forskermobilitet sees på som viktig, sier Inger Elisabeth Måren.

UiB legger til rette både økonomisk og praktisk for forskermobilitet gjennom bilaterale samarbeid og gjennom multilaterale samarbeid i internasjonale universitetsnettverk.

God planlegging

Planleggingen av oppholdet begynte vel ett år i forveien. Det er mye som skal på plass: Søknader om finansiering, skattefritak, NAV Internasjonalt, Folketrygden og helseforsikring, og ikke minst søknaden om forskervisum i USA.

– Det var ingen spøk og man må reise til Oslo for intervju på ambassaden, samt gjennomføre full helsesjekk og fylle ut utallige skjemaer på nett, sier Måren.

Når det begynte å nærme seg brukte de også en god del tid på å skaffe seg bolig, noe som viste seg å ikke være helt lett. Berkeley er et populært sted og leiemarkedet er meget hett og langt dyrere enn i Bergen. San Francisco-området ligger nå på topp i eiendomsmarkedet i USA, mye grunnet Tech-industriens fremvekst i området. Det ordnet seg til slutt, da de fikk leie et lite hus av en professor emeritus som skulle reise til Europa.

- Jeg hadde med hele familien bestående av to gutter på 10 og 14 år og mannen min. Guttene gikk begge på gode offentlige skoler, mens mannen min var husfar, forteller Måren.

Det er dyrt å reise på utenlandsopphold, og med tap av en inntekt hjelper det på at USA har skatteavtale med Norge slik at hun ikke trengte å betale skatt dette halve året.

- Jeg fikk økonomisk støtte fra Fulbright, Peder Sather Center for Advanced Studies ved UC Berkeley,  Akademiaavtalen mellom UiB og Statoil, Meltzer, samt SV-fakultet. Dette var avgjørende for å kunne gjennomføre utenlandsoppholdet, sier Måren.

Faglig utbytte

Måren hadde tre samarbeidspartnere som hun ville arbeide sammen med under oppholdet. Hun involverte seg også i tre forskergrupper; the Berkeley Food Institute, som er en tverrfaglig plattform for alt som dreier seg om mat; The Water Group at Energy & Resources Group, og ved the Institute for the Study of Societal Issues.

- Dette fungerte veldig bra. Jeg fikk til og med kontorplass på campus – det er ikke vanlig for gjesteforskere, så jeg var heldig, sier hun.

Samarbeidspartnerne og Måren arrangerte en workshop ved Berkeley; Community Resilience at the Base of the Himalayas, der også Terje Tvedt deltok. Dette ble organisert som en «working workshop» fordi hun fikk klar beskjed om at slike tradisjonelle workshoper med 20 minutters løsrevne presentasjoner ikke var aktuelt. Det var rett og slett for kjedelig!

- Vi klarte å engasjere et team på 16 eksperter som alle har erfaring fra Himalaya-området. I løpet av workshopen hjalp de til med å utforme et pilotprosjekt som vi skal gjennomføre i Nepal til våren. Det var en spennende prosess og viste seg å være svært «matnyttig». Vi fikk mange gode innspill og kom et godt stykke videre med planleggingen, sier hun.

Oppholdet gav henne god tid til å fokusere på egen forsking. Hun klarte å levere fra seg tre manus som hadde ligget i skuffen en god stund i Bergen. Hun fikk også god tid til å jobbe med og sende inn to søknader til NFR.

- Ellers fikk jeg knyttet mange nye kontakter, og noen av dem blir det videre samarbeid med. Jeg fikk også med meg en del foredrag og forelesninger som faglig sett var veldig spennende. På vei hjem fra jobb en dag fikk jeg f.eks. med meg et foredrag av Richard Dawkin og ett av Fritjof Capra, forteller hun.

Positivt å erfare ulike arbeidsmiljø

Alle har godt av å se hvordan ting fungerer andre steder i verden. En ting som slo Inger etter en stund på campus var hvor tverrfaglig folk jobbet.

- Ingen spurte «hvilken PhD har du?», men heller «hva jobber du med for tiden?». En annen ting som slo meg var hvor god tid de forskjellige gruppene jeg var involvert med hadde når de møttes. Det var gjerne satt av 1.5 til 2 timer til møtene og alle bidro aktivt i diskusjonene, sier hun.

Hun opplevde også arbeidsformene som ganske forskjellig fra hjemme. Det var helt vanlig å jobbe på cafe, eller ha møter på cafe eller hjemme, både på ukedager og i helgene.

- Vi hadde ofte «working dinners» hjemme hos hverandre der vi brukte hele kvelden på å diskutere fag, gjerne over et glass vin og med god mat. På slike jobbmiddager kunne også studenter være involvert, forteller hun.

Også på familiefronten har hun positive erfaringer:

- En annen ting som ikke mange tenker på før man drar med hele familien er at man får mye «familietid» sammen som er gull verdt i en travel verden. Dette blir man ofte først klar over i retrospekt og jeg har snakket med mange som har samme positive erfaring. Hun møtte flere andre norske familier som også var på forskeropphold og det ble også en del faglig samarbeid med disse. Det var få fra Bergen, både studenter og forskere, men desto fler fra UiO og NTNU.

Berkeley og området rundt

Berkeley er en relativt liten by med ca 120 000 innbyggere rett utenfor San Francisco, i the Bay Area som er en samling byer som har vokst helt sammen med tilsammen 8 millioner mennesker. Dermed blir det urbant og folksomt på en helt annen måte enn det vi er vant med.

Bay Area ligger fint til omkranset av utstakte landbruksområder og vinmarker mellom Stillehavskysten og Sierra-fjellene. Silicon Valley med all sin aktivitet ligger rett sør for Berkeley, Stanford en time unna, og Los Angeles seks timer sør med bil.

- Vi fant oss godt til rette i nærmiljøet, det var nesten «europeisk», med folk som syklet og gikk overalt og med flere matkjeder som kun solgte økologiske matvarer. Det var stort fokus på mat og jeg har ikke vært noe sted i verden med maken til diversitet i tilbudet. Flere ganger i uken var det Farmers Market i gatene med stort utvalg i lokalproduserte matvarer. Immigranter fra Asia og alle andre verdenshjørner har ført til å utvikle dette mangfoldet, forteller hun.

Med San Francisco, og det største chinatown utenfor Asia, som nærmeste nabo var mulighetene for kulinariske opplevelser formidable. Vindistriktene Sonoma og Napa lå «rett opp i gaten» hvis man heller foretrakk litt mer «europeisk» preg på mat og vin.

I helgene reiste familien på oppdagelsesturer i området.

- Vi kjøpte både bil og campingutstyr og reiste på tur i helgene. Det er superenkelt i USA og meget godt tilrettelagt. California har relativt mange nasjonalparker og jeg som jobber med problemstillinger rundt naturvern syntes det var spennende å besøke kjente nasjonalparker som Red Wood, Yosemite, Sequoia og Joshua Tree. Bare Yosemite National Park alene har rundt 4 millioner besøkende i året! California-kysten, da særlig Big Sur, er også et yndet turmål for mange i området, sier Måren. Det mangler ikke på helgeaktiviteter, både urbane og mer landlige, man kan hive seg i kast med!