The March/Olsen Honorary Lecture

Schillemans’ foredrag tar utgangspunkt i Garbage Can-modellen utviklet av Cohen, March og Olsen – en banebrytende studie som bruker ironiske metaforer for å analysere offentlig politikk og byråkrati. Modellen beskrifter hvordan beslutninger ofte tas i komplekse og uforutsigbare situasjoner, der preferanser er uklare, deltakelse flytende, teknologien uklar, og løsningene ofte finner problemer snarere enn omvendt. Modellen ga nye perspektiver på beslutningstaking i demokratiske systemer, basert på en grunnleggende antakelse om at beslutningstakere forsøker å løse problemer innenfor demokratiske normer. I dagens politiske klima, preget av økende kynisme og demokratisk tilbakegang, er denne antakelsen ikke lenger selvsagt – og ironien kan risikere å bli en driver for resignasjon snarere enn refleksjon. I dagens kontekst, preget av politisk kynisme og demokratisk tilbakegang, er det avgjørende å ta disse observasjonene på alvor.

Med dette som bakteppe argumenterer Schillemans for en forskningsagenda som styrker kvaliteten på offentlig styring. Han etterlyser langsiktig forskning, større faglige ambisjoner og bredere samarbeid på tvers av disiplin og landegrenser for å gjøre kunnskap mer innflytelsesrik i offentlig beslutningstaking. Foredraget settes i sammenheng med et nytt initativ som Schillemans lanserer i 2025 sammen med Professor Paul ‘t Hart og andre, et nytt institutt i Nederland for forskning på kvalitet i offentlig styring.

Thomas Schillemans er Professor i offentlig styring ved Utrecht University School of Governance og vitenskapelig direktør for Netherlands Institute of Governance. Han underviser ved Netherlands School of Public Administration, og er med-redaktør for tidsskriftet Public Administration Review. Han er særlig opptatt av hvordan akademisk forskning kan være nyttig for beslutningstakere, med et gjennomgående fokus på ansvarlighet mellom organisasjoner i offentlig sektor. Hans doktoravhandling introduserte begrepet horisontal ansvarlighet, etterfulgt av en omfattende kunnskapsoppsummering om ansvarlighet i The Oxford Handbook of Public Accountability, Accountability Dissertation Series, populismens innvirkning på ansvarlighet, og studier av hvordan ansvarlighet påvirker atferd. Han har samarbeidet med sentrale medie- og atferdsforskere, blant annet i Oslo og Bergen.

Foto/ill.:

Jenny Guo Strømsnes/UiB

Endringer i universitetssystemene, akademisk frihet og kunnskapens rolle i samfunnet reiser spørsmål om styring og organisering av høyere utdanning og forskning. Universitetene er underlagt blandede styringsformer som reflekterer de mange oppgavene og oppdragene de forventes å oppfylle. Disse styringsformene stammer fra reformer basert på aksepterte idealer. Universitetenes roller utfordres også av politiske endringer og nye former for kunnskapsproduksjon og -formidling. Diskusjoner om hva som regnes som kunnskap og hvem som er kunnskapsprodusenter øker, samtidig som kunnskapssamfunnet anses som fundamentet for nasjonal og global utvikling. 

Universiteter over hele verden står overfor institusjonell tvetydighet som følge av disse utviklingene, noe som påvirker beslutningstaking, læring, vitenskapelig arbeid og kunnskapens rolle i samfunnet. James March og Johan P. Olsens arbeid har vært sentralt i å belyse denne tvetydigheten, spesielt gjennom deres studier av beslutningstaking og læring i universitetsmiljøer. Deres forskning har hatt stor innvirkning på organisasjonsteorien, og dagens studier av universiteter fortsetter å bidra til denne teorien. I forelesningen reflekterer Kerstin Sahlin over hvordan spesifikke trekk ved universitetene gjenspeiles i moderne konseptuelle rammeverk og hvordan dagens studier av universiteter også bidrar til organisasjonsteorien.

Kerstin Sahlin er professor i organisasjonsteori ved Uppsala universitet. Hennes forskning dekker beslutningstaking i komplekse prosjekter, ledelsesideer, organisatoriske reformer i offentlig sektor, tverrnasjonale reguleringer, universitetsstyring og kollegialitet. Hun ledet et internasjonalt forskningsprosjekt om kollegialitet, publisert i 2023. Sahlin har hatt flere ledende roller, inkludert visepresident for Kungliga Vetenskapsakademien, generalsekretær ved Det svenske forskningsrådet, og prorektor ved Uppsala universitet. Hun leder nå forskningsprogrammet WASP-HS.

Foto/ill.:

Akademisk frihet

I “The Iron Cage Revisited: Institutional Isomorphism and Collective Rationality in Organizational Fields” redegjør Paul J. DiMaggio og Walter W. Powell hvorfor organisasjoner innen samme felt blir stadig mer like over tid. De identifiserer tre mekanismer som driver denne prosessen: tvangsmessig isomorfisme, som følge av politisk innflytelse og behovet for legitimitet; mimetisk isomorfisme, som oppstår fra usikkerhet og ønske om å etterligne suksessfulle modeller; og normativ isomorfisme, knyttet til profesjonalisering og etablering av normer. Disse prosessene fører til homogenitet i organisasjonsstrukturer og praksiser, ofte uten å forbedre effektiviteten. Dette er noe som utfordrer tradisjonelle syn på konkurranse og effektivitet i organisasjonsteori. Forfatterne argumenterer for at forståelsen av disse 'isomorfe prosessene' gir innsikt i organisasjonsatferd og sosial endring.

Professor Walter W. (Woody) Powell er en anerkjent forsker innen sosiologi og organisasjonsteori. Han er professor ved Stanford University og midlertidig direktør ved CASBS. Powell var medgrunnlegger av Stanford Center on Philanthropy and Civil Society (PACS) og leder Civic Life of Cities Lab. Han har mottatt æresdoktorgrader fra flere universiteter og er medlem av Swedish Royal Academy of Science og The British Academy. Hans forskning fokuserer på ide- og praksisoverføring mellom organisasjoner og nettverkets rolle i innovasjon. Powell har publisert mange innflytelsesrike artikler og bøker, inkludert “The New Institutionalism in Organizational Analysis”.

Foto/ill.:

Private

March og Olsens innflytelsesrike artikkel fra 1984 utløste en institusjonalistisk bølge innenfor statsvitenskap og sosiologi. Nesten fire tiår senere har en "behavioristisk" bølge dukket opp. Det sentrale spørsmålet nå er om dette markerer et tilbakeskritt eller et steg fremover som forener institusjonalistiske og behavioristiske perspektiver. I dette foredraget utforsker Ellen Immergut klassisk teori og moderne eksempler for å belyse potensialet i å syntetisere disse tilnærmingene. Opptak av foredraget i sin helhet er tilgjengelig her: March / Olsen Honorary Lecture, 2022 - Ellen Immergut

Ellen Immergut begynte ved European University Institute som professor i statsvitenskap i september 2017. Hun har permisjon fra sin stilling ved Humboldt Universität Berlin og har tidligere vært professor ved University of Konstanz og MIT. Hun har BA, MA og PhD fra Harvard University. Immergut er vitenskapelig programkoordinator for Welfare State Futures (WSF), et transnasjonalt forskningsprogram med et Europa-dekkende nettverk av forskere. 

Foto/ill.:

Ralph Bergel/Humboldt-Universität Zu Berlin

I boken med samme tittel, utforsker Brunsson hvordan ulike sosiale settinger er delvis organiserte, selv når de ikke utgjør en del av en såkallede formell organisasjon. I boken viser også Brunsson til hvordan formelle organisasjoner kan være bare delvis organiserte. Professorene Göran Ahrne og Nils Brunsson introduserte først konseptet delvis organisasjon, "partial organisation" i 2011, og åpnet med dette et banebrytende nytt felt innen organisasjonsanalyse. Kapitlene forklarer hvordan organisasjon er et fremtredende trekk i mange sosiale settinger, inkludert markeder, nettverk mellom bedrifter, sosiale bevegelser, kriminelle gjenger, internettkommunikasjon og familieliv. De konkluderer med at organisasjonsteori er langt mer relevant for forståelsen av sosiale prosesser enn tidligere antatt. Denne boken gir en ny forståelse av mange sosiale fenomener og åpner opp nye felt for organisasjonsanalyse.

Nils Brunsson er en ledende internasjonal organisasjonsteoretiker og professor ved Uppsala Universitet. Han har vært medlem av styret for SCANCOR ved Stanford og er en av grunnleggerne av SCORE. Brunsson er kjent for sitt arbeid innen nyinstitusjonalisme og beslutningsteori, og har publisert over 30 bøker og mange artikler. Hans mest siterte bok er “The Organization of Hypocrisy”. Andre kjente bøker inkluderer “The Irrational Organization” og “Meta-Organizations”. Sammen med Johan P. Olsen har han publisert “The Reforming Organization” og “Organizing Organizations”.

Foto/ill.:

Privat

Den første March/Olsen æresforelesning hadde professor emeritus i sosiologi fra Stanford University, William Richard Scott, som foredragsholder. Hans foredrag hadde tittelen «Institutions Matter: Now more than Ever», og fokuserte James G. March og Johan P. Olsens institusjonelle rammeverk for å vurdere nåværende utfordringer for demokratisk styring. Opptak av foredraget i sin helhet er tilgjengelig her: March / Olsen Honorary Lecture, 2018 - William Richard Scott. Foredraget ble innledet med en videohilsen fra James G. March, som dessverre ikke var i stand til å være med, samt innledende kommentarer ved Johan P. Olsen i forhold til fagretningens utvikling.

William Richard Scott er en av de mest anerkjente forskere innen organisasjonssosiologi og institusjonell teori. Han er forfatter av mange bøker, blant dem «Organizations and Organizing: Rational, Natural and Open System Perspectives» (2006) og «Institutions and Organizations» (2001).

Foto/ill.:

Standford University