Helsevaner blant skoleelever. En WHO undersøkelse i flere land (HEVAS)

Bakgrunn

Barn og unges helse, trivsel og læring påvirkes av en rekke faktorer knyttet til sosiale relasjoner, egen motivasjon og tilrettelegging i miljøet. Rammefaktorene for barn og ungdoms oppvekst har endret seg betydelig i de fleste industrialiserte land. Det har gitt seg utslag i hvordan barn og unge opplever egen helse, trivsel og læring. Helseplager som har sammenheng med miljø og livsstil, dominerer stadig mer. Unge opplever et økende forventningspress både selvpålagt og fra sine omgivelser til å lykkes på skolen og i fritiden.

For å motvirke negative utslag av denne samfunnsutviklingen, er det viktig å utvikle politikk og tiltak som kan fremme helse og trivsel. Helserelaterte vaner og utvikling av kompetanse og ressurser som fremmer  mestring, etableres ofte i løpet av barne- og ungdomsårene. Det er derfor naturlig å rette en vesentlig del av det helsefremmende arbeidet mot denne aldersgruppen. Forskning viser også at de samme forholdene som fremmer helse og trivsel bidrar til å fremme læring. HEVAS-undersøkelsen gir helse- og utdanningsmyndighetene økt kunnskapsgrunnlag, og resultatene fra undersøkelsen brukes aktivt i utvikling av politikk og tiltak for å fremme barn og unges helse, trivsel og læring.

I Norge ble undersøkelsen første gang gjennomført i 1983. Fra 1985, har den blitt gjennomført hvert 4. år.

Samarbeid

Tilsvarende undersøkelser blir gjennomført i 50 andre land, de fleste i Europa. Verdens helseorganisasjon (WHO) står bak det internasjonale samarbeidsprosjektet. WHO er interessert i informasjon for å kunne kartlegge situasjonen, og utviklingen, på tvers av land.

Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL) ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, er ansvarlig for undersøkelsen i Norge. Prosjektet blir ledet av Professor Oddrun Samdal.

Datainnsamling

Undersøkelsen gjennomføres blant elever på 6., 8. og 10. trinn i grunnskolen, og på 1. år på videregående skole. Totalt deltar cirka 7 000 elever i hver undersøkelse. Elevene kommer fra alle deler av landet.

Undersøkelsen gjennomføres på skolen i skoletiden. I løpet av en skoletime, fyller elevene ut et elektronisk spørreskjema. Skjemaet inneholder blant annet spørsmål om matvaner, fysisk aktivitet, røyking, skoletrivsel, støtte fra lærere og medelever og elevens helse- og trivselsopplevelse. Det inneholder også noen få spørsmål som gjelder foreldrene, blant annet om yrkesaktivitet og sosioøkonomisk status.

Andre elever eller læreren, skal ikke se hva den enkelte elev svarer, og alle personopplysninger blir behandlet konfidensielt. Spørreskjemaet inneholder ingen spørsmål som identifiserer eleven direkte. Så lenge datainnsamlingen pågår, kan prosjektgruppen koble på skolenavn for å oppfordre skolene til deltakelse. Når datainnsamlingen er ferdig, slettes koblingslisten, og datafilen blir gjennomgått for å sikre at det ferdige datasettet er helt anonymt.

For at elever i grunnskolen skal kunne delta, må elevenes foresatte ha gitt sitt samtykke. Selv om foresatte har samtykket, kan eleven selv velge ikke å fylle ut skjemaet. Det er frivillig å delta i undersøkelsen. Eleven kan også hoppe over enkelte spørsmål i skjemaet.

Studien er godkjent av Regional etisk komité.

Resultater

Siden studien har pågått i over 40 år, gir den verdifull og unik informasjon om trender i elevenes oppfatning av egen helse, livsstil og skolemiljø. Det er svært mange publikasjoner gjort på dette datamaterialet på ulike temaområder. Her finner du 2020 rapporten, og her kan du bla i 2016 rapporten eller laste den ned (PDF).

De eldre datasettene med elever fra alle medlemslandene i WHO-studien, kan også utforskes direkte i nettleseren. Dersom man ønsker å lage tabeller eller å laste ned data, må man registrere seg som bruker av tjenesten. Forskere, undervisere, journalister og politikere, får gratis tilgang. Dataene kan analyseres og lastes ned på www.hbscdata.uib.no

Dersom du ønsker å se nærmere på internasjonale indikatorer, vil vi anbefale nettstedet til WHO. Der finner du også den internasjonale rapporten. WHO har også uviklet en app med helsestatistikk. Den inneholder blant annet HBSC-data: The European health statistics app