Hjem
Det juridiske fakultet
PROSJEKT | POLITIHISTORIE

Norsk politirettshistorie 1686 - 2016

Stort prosjekt om rettshistorien til det norske politiet fra 1686 frem til 2016

Norsk politi 1916.
Norsk politi i 1916.
Foto/ill.:
Nasjonalbibliotekets bildesamling.

Hovedinnhold

Om prosjektet

Hovedmålsetningen til prosjektet er å gjøre systematisk forskning og publisere tre bind om rettshistorien til det norske politiet fra 1686 til 2016, inkludert et innledende kapittel om norsk politi i middelalderen. Bind I omfatter perioden 1686-1940, bind II perioden 1940-1945, bind III første del perioden 1945-1994 og bind III andre del perioden 1994-2016. 

Den andre målsetningen er å styrke fagmiljøet som forsker på politirett, politiet og politiarbeid. Mangfoldet i deltakende forskningsinstitusjoner er viktig for å nå denne målsetningen.

Den tredje målsetningen er å opplyse den generelle befolkningen om politiets rolle i samfunnet. Covid-19 har forsinket forskningen og formidlingen i noen grad, som følge av nedstengningen av arkiver og vanskeligheter med å gjennomføre intervjuer. Prosjektet samarbeider med Justismuseet i Trondheim om å lage en utstilling og en podkast om rettshistorien til det norske politiet. Dette er en viktig del av prosjektet, som bidrar til at befolkningen kan ta del i den pågående prosessen med å definere rollen til norsk politi.

Til tross for fokuset på rettshistorie, er prosjektet tverrfaglig. Dette kommer til uttrykk i prosjektledelsen, som inkluderer personer med bakgrunn i statsvitenskap, strafferett og straffeprosess og rettshistorie. Videre kommer tverrfagligheten til uttrykk i den akademiske profilen til forfatterne som bidrar i prosjektet. Disse har sin bakgrunn fra rettsvitenskap, historie, sosiologi og administrativ vitenskap.

Veiledning av masterstudenter

Forskerne i prosjektet skal også veilede masterstudenter som skriver avhandlinger om temaer av direkte relevans for prosjektet. Masterstudentene gis stipend og vil bli inkludert i prosjektmøter og i workshops. Studentdeltakelse er viktig for å oppnå både det primære og det sekundære målet til prosjektet – som er å henholdsvis systematisk forske på rettshistorien til norsk politi og å styrke forskningsmiljøet som arbeider med politivirksomhet.

Finansiering

Prosjektet om rettshistorien til det norske politiet er finansiert av Politidirektoratet og Universitetet i Bergen. Andre bidragsytere er Politihøgskolen, Universitetet i Oslo og – fra 2022 – Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Om prosjektledelsen

Prosjektet ledes av professor i statsvitenskap Anne Lise Fimreite, professor i strafferett og straffeprosess Gert Johan Kjelby og professor i rettshistorie Jørn Øyrehagen Sunde, med professor i historie Yngve Flo som spesialrådgiver for prosjektet.

Prosjektets ulike deler

Andre tilknyttet prosjektet

Stipendiat Chris Hagen Magnussen ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap (UiB) er tilknyttet prosjektet. Magnussen arbeider med en avhandling om reformer i det offentlige, og da særlig "Nærpolitireformen". 

Mer om forfatterne

Geir Heivoll

Geir Heivoll forsker på perioden fra 1686 til 1940. Dette utgjør den lengste av de to første periodene av den samlede rettshistorien til det norske politi. Arbeidet vil bli publisert som første bind av serien som prosjektet skal munne ut i. Store deler av den eksisterende forskningen på denne tidlige perioden har vært lokal eller nærmest anekdotisk. Dette skyldes i stor grad på grunn det svært omfattende kildemateriale som dels er nokså vanskelig tilgjengelig. Prosjektet har derfor investert tid og penger i å finne og transkribere utvalgte kilder fra arkiver i Oslo, Kristiansand, Bergen og Trondheim fra viktige deler av perioden for å få et mer representativt bilde av det norske politiet fra den første politimester i Trondheim i 1686 og frem til andre verdenskrig.

Heivoll er professor på Politihøgskolen, hvor han tidligere har arbeidet som doktorgradsstipendiat og førsteamanuensis. Han har også arbeidet som førsteamanuensis på Universitetet i Oslo. Heivoll underviser i forvaltningsrett, politirett og rettshistorie. Forskningen hans fokuserer i hovedsak på rettshistorien til norsk politi.

Øystein Hetland

Øystein Hetland startet i 2022 med forskningen på norsk politi under andre verdenskrig. Det foreligger en omfattende litteratur om Norge under andre verdenskrig . Mer grundige og systematiske undersøkelser av politiets rolle har imidlertid i hovedsak blitt gjennomført i de siste årene. Hetland avla sin doktorgrad i 2020 på dette feltet. I denne delen av prosjektet, vil Hetland trekke på nyere forskning, utvide perspektivet fra sin egen doktorgradsavhandling og gjøre systematiske undersøkelser av arkivmateriale fra ulike deler av landet. Forskningen hans vil bli publisert i et eget bind, og vil være det første større verket om norsk politi under andre verdenskrig.

Hetland er forsker på Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Han har tidligere arbeidet som forskningsassistent, stipendiat og rådgiver samme sted. Som tidligere nevnt omhandler doktorgradsavhandlingen hans fra 2020 det norske politiet under andre verdenskrig. Fra 2019 til 2021 var Hetland ansvarlig for kurset «Norge under hakekorset» på Universitetet i Oslo.

Lisbeth Skyberg

Lisbeth Skyberg forsker på perioden fra 1945 til 1994. I likhet med Heivoll og Hetland vil Skyberg basere sin forskning på arkivmateriale. I hennes periode er imidlertid mye mer trykt materiale tilgjengelig. Videre har Skyberg tilgang til levende kilder. Hun vil derfor gjennomføre intervjuer for å få en tydelig mentalitetsdimensjon til forskningen hennes på en periode der politiet og politiets virksomhet ble påvirket av endringer i synet på autoriteter, familie og kvinner og barn, av fremveksten av narkotikakriminalitet og av operasjonaliseringen av menneskerettigheter. Det har blitt skrevet mye om de sosiale endringene som fant sted på 60- og 70-taller, men i Norge har disse endringene i liten grad vært gjenstand for systematisk forskning fra et politirettshistorisk synspunkt. Skyberg skal skrive første del av det tredje bindet om rettshistorien til norsk politi.

Skyberg er sosiolog og forsker på Universitetet i Bergen, gjesteforsker på Universitetet i Oslo og Forsker II på Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress. Hun tok den juridiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 2019 med en avhandling om rettslige forklaringers troverdighet. Forskningen hennes fokuserer blant annet på bevisteori og straffeprosess.

Helge Renå

Helge Renå forsker på perioden fra 1994 til 2016, da "Nærpolitireformen" ble iverksatt. Dette er en periode hvor de endringene som fant sted i de tidligere periodene, kombinert med økt mobilitet og teknologiske fremskritt, presser frem nye administrative politistrukturer. På samme tid er politiet nødt til å redefinere sin rolle i samfunnet mens oppgavene deres, og arbeidshverdagen, er i endring. Mens arbeidet til rettshistoriker Heivoll og historiker Hetland klart er historisk, mens arbeidet til sosiolog Skyberg balanserer mellom det historiske og det nåtidige, forsker Renå på en pågående prosess. Renå skal skrive den andre delen av det tredje bindet om rettshistorien til norsk politi.

Renå avla sin doktorgrad i statsvitenskap på Universitetet i Bergen i 2019, hvor han for tiden arbeider som forsker. Doktorgradsavhandlingen hans bærer tittelen ‘Police Coordination in Crises. Who knew what, when where and why in managing the terrorist attacks in Oslo and Utøya in 2011’. I perioden mellom 2019 og 2020 var Renå medlem i utvalget som undersøkte hvordan politiet håndterte terrorhandlingen i Bærum i august 2019. Renå publiserte i 2022 boken «Krisehåndtering i et organisasjonsperspektiv. Politiinnsatsen 22. juli