Hjem

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Nyhetsarkiv for Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Bokmålsordboka og Nynorskordboka har vært landets mest brukte ordbøker i over tretti år. Nå har UiB og språkrådet fått et felles ansvar for å oppdatere de tradisjonsrike bøkene fra A til Å.
Kan snakkande maskiner gjere møte med helsevesenet betre? Vil pasientane oppleve slike maskiner som nyttige og vil dei ha tillit til dei? Dette er spørsmål Henning Skarbø, stipendiat i digital kultur, skal finne ut av.
Forskningsrådet øker finansieringen av humanioraforskning i årene framover. På fire år skal andelen til humaniora opp fra tre til fem prosent av totalbevilgningene.
«Våre briller gir oss en unik evne til å se ting fra menneskets perspektiv. Og det gjør slettes ikke alle.» Les alumn Per-Arne Larsens tale til årets bachelorkandidater.
César Vallejos banebrytende diktsamling Trilce fra 1922 foreligger nå på norsk i professor Gisle Selnes' gjendiktning.
Gjennom en ny strategi for humaniora skal UiB løfte kvaliteten og styrke samfunnsrelevansen til de humanistiske fagene.
- Humanisten har innsikt i hvordan mennesket fungerer. Hvem kan klare seg uten slike folk? spør professor i litteratur og filosofi ved Duke University i North Carolina, Toril Moi.
10. og 11. mai arrangerte Forskergruppen for radikal filosofi og litteratur (LLE/IF) et seminar ved Det norske institutt i Roma om arven etter 1968 i samarbeid med Forskergruppen for subjektivering og senmodernintet (FoF), med Maurizio Lazzarato, Frida Beckman og Franco Berardi som inviterte hovedtalere.
Lektorutdanningen ved UiB er mer populær enn noen gang. Tallene viser en oppgang på 16 prosent i antall søkere sammenlignet med i fjor.
– Kombinasjonen av faglig fordypning og mange praksisperioder gjorde at jeg var trygg i klasserommet allerede som nyutdannet, sier Inger-Hanne Dale.
– Jeg har lyst til å bli lærer men samtidig være spesialist på mitt fag. Med UiB sitt lektorprogram får jeg høy faglig kompetanse og flere valgmuligheter, sier Linn Eide Borge.
Sondre opplevde lektorutdanningen ved UiB som krevende da han begynte. Nå sørger han for at nye studenter kan lære av de som er kommet lengre i studieløpet.
Digital kultur, arkeologi, filosofi og vitenskapsteori vil få nye internasjonale forskere til sine fagmiljø, finansiert av EU. Fagmiljøene ved Det humanistiske fakultet har fått fem av sju nye stipender til UiB i den rekordstore tildelingen fra Marie Curie-programmet.
Et samarbeid mellom norske og franske forskere på kritiske tekstutgaver har resultert i en antologi om temaet, redigert av Daniel Apollon og to franske kollegaer.
Professor Jill Walker Rettberg har fått ERC-midler til estetisk og humanistisk forskning på hverdagslig maskinsyn. Prosjektet starter opp i august 2018 og løper i fem år.
– Jeg ville at utvekslingen skulle gi noe til hele familien, ikke bare til meg, forteller Zamora, som har tatt med mann og to barn på 10 og 12 fra New Jersey til Bergen for å undervise et år på UiB.
Les prosjektleder Frode Helmich Pedersens nye artikler om Baneheia-saken og hans anmeldelse av Bjørn Olav Jahrs bok "Drapene i Baneheia".
Olaug har skrevet siden hun var 19 år, hun har alltid likt å skrive og skrev mye opp gjennom årene. På Heimly Folkehøgskule gikk hun på «Forfatterskolen» og sendte in et manus til et forlag fordi de fleste i klassen hennes gjorde det samme – før hun visste ordet av det var hun forfatter. I dag er Nilssen aktuell med boken «Tung tids tale» som handler om det å være mor til et barn med autisme.

Sider