Hva er PRISME?

PRISME-forelesningen skal bli en årlig fagdag for lærere som underviser i norsk som andrespråk, og en møteplass for lærere, ledere og forskere innenfor feltet for andrespråk og flerspråklighet. Tema for den første fagdagen var Arbeidsrettet norskopplæring, og programmet var fullspekket med lærerike og nyttige innlegg fra eksperter på feltet. 

At en slik fagdag er et populært tilbud var tydelig: Ved 200 påmeldte måtte arrangørene si stopp, men langt flere ønsket å delta.

Mange møtte opp til kaffe og litt mat før programmet startet, og lokalet summet av deltakere som ivrig brukte anledningen til å slå av en prat med andre innenfor samme fagfelt.

Praten gikk over kaffe og en matbit før programmet startet for alvor.

Foto/ill.:

UiB

Prismestudiet

Vi tok en prat med Nina Schjetne.  Hun er førsteamanuensis i norsk som andresrpåk og leder for Prismestudiet. Hun er også primus motor bak den nye fagdagen.

– Hva er Prismestudiet?

– Prismestudiet er en videreutdanning i norsk som andrespråk ved Universitetet i Bergen, spesielt rettet mot lærere og fagpersoner som jobber med språkopplæring – enten det er i skolen, i voksenopplæringen eller ute i arbeidslivet. Studiet består per i dag av tre selvstendige emner, og all undervisning er lagt opp som nettbaserte deltidsstudier. 

Undervisningen er designet for fleksibel deltakelse, slik at studenter kan kombinere studiene med jobb. Deltakerne får tilgang til undervisningsvideoer, podkaster, quizer og refleksjonsoppgaver, og får digital veiledning og deltar på digitale forelesninger gjennom semesteret. 

Nina Schjetne, førsteamanuensis i norsk som andresrpåk, innledet fagdagen.

Foto/ill.:

UiB

– Hvorfor er det behov for et slikt tilbud ved UiB?

– Det er et stort behov for et tilbud som Prismestudiet fordi mange som underviser i norsk som andrespråk, særlig for voksne, ikke nødvendigvis har formell utdanning i faget. Samtidig har feltet blitt mer komplekst – med nye krav i integreringsloven, økt fokus på arbeidsretting, og behov for dokumentert kompetanse.

Prismestudiet gir fagpersoner mulighet til å bygge opp relevant kompetanse, samtidig som de kan stå i jobb. Studiet kobler teori og praksis, og er et viktig bidrag til profesjonalisering av feltet. Når vi styrker kompetansen hos lærerne, styrker vi også kvaliteten på opplæringen – og det kommer deltakerne til gode.

– Hvorfor navnet PRISME?

– Navnet PRISME er ikke tilfeldig valgt. Professor Kari Tenfjord, som tok initiativet til Prismestudiet allerede i 1999, uttrykte det slik: «Når vi ser vårt eget morsmål, norsk, i andrespråksperspektiv, oppdager vi stadig nye sider ved eget språk. Slik får vi nye innsikter om eget morsmål.»

Akkurat som et fysisk prisme bryter lys og viser oss et spekter av farger, kan PRISME-studiet bidra til å bryte opp og synliggjøre de mange fasettene i språklæring. Når vi ser norsk gjennom andres øyne, får vi nye innsikter – og nye muligheter til å skape retning og forståelse i et mangfoldig læringslandskap.

Hvorfor en egen fagdag?

– Hva er ideen bak en egen PRISME-fagdag?

– Ideen bak PRISME-forelesningen er å skape en arena der vi kan møte lærerne som hver dag står i praksisfeltet og jobber med norskopplæring. Vi ønsket å gi noe tilbake – dele forskningen, løfte fram gode eksempler og skape faglig inspirasjon. Det er viktig for oss at forskningen ikke bare blir liggende i rapporter og artikler, men faktisk når ut til dem som skal bruke den i klasserommet og i praksis.

Samtidig er fagdagen en mulighet til å samle fagmiljøet og bygge nettverk på tvers – mellom forskere, lærere og andre praktikere.

– Hvorfor valgte dere temaet arbeidsrettet norskopplæring for fagdagen?

– Vi valgte temaet fordi det er et område med økende politisk oppmerksomhet og klare forventninger om at språkopplæringen skal være praksisnær, målbar og relevant for arbeidslivet. 

Samtidig står vi foran viktige endringer i integreringsloven. Fra 1. januar 2026 blir kravet om at opplæringen skal føre til reell deltakelse i arbeidslivet styrket. Dette gir både muligheter og utfordringer for oss som jobber med norsk som andrespråk.

Vi ønsket å bruke fagdagen til å samle fagpersoner, dele erfaringer og løfte fram både forskning og praksis som kan bidra til å styrke dette arbeidet. 

Det var fullt hus på fagdagen.

Foto/ill.:

UiB

Utfordringer i arbeidsrettet opplæring

– Hva er de største utfordringene for en god, arbeidsrettet opplæring i norsk som andrespråk?

– En av de største utfordringene er å få til god samhandling mellom de ulike aktørene – NAV, arbeidsgivere og opplæringsinstitusjoner. Det krever tid, tillit og en felles forståelse for hva språkopplæring i praksis faktisk innebærer.

Mange arbeidsgivere har lite erfaring med å ta imot deltakere som lærer språk samtidig som de jobber, og det kan være krevende å balansere arbeidsoppgaver med opplæring.

I tillegg er det en utfordring å sikre at opplæringen er relevant og tilpasset den enkelte deltakers arbeidssituasjon. Det handler ikke bare om grammatikk og setningsstruktur, men om å utvikle språkferdigheter som faktisk kan brukes i arbeidshverdagen – i møte med kolleger, kunder og konkrete arbeidsoppgaver. Her må lærere ha god innsikt i arbeidslivet, og undervisningen må være fleksibel og praksisnær.

Det er et felt som stiller høye krav til kompetanse hos både lærere og veiledere. De må kunne navigere mellom språkdidaktikk og arbeidslivskunnskap – og ha tid til å samarbeide med arbeidsplassen. Men nettopp derfor er det så meningsfullt. Når språk og arbeid får virke sammen, ser vi hvordan deltakerne får nye muligheter – både faglig og sosialt. 

– Kan du si litt om det nye studieemnet PRISME skal tilby på nyåret?

– NORAN605 er et helt nytt studieemne i arbeidsrettet norskopplæring som fagmiljøet i norsk som andrespråk ved UiB lanserer i januar 2026. Også dette emnet er heldigitalt. Det retter seg mot fagpersoner som jobber med språkopplæring i praksis – primært lærere, men det er også relevant for NAV-ansatte og andre som veileder deltakere i arbeidstrening.

Målet med emnet er å gi innsikt i hvordan språklæring kan skje i og gjennom arbeid, og hvordan man kan legge til rette for språkutvikling i reelle arbeidssituasjoner. Emnet handler rett og slett om hvordan man best kan legge til rett for at arbeidslivsrelevant andrespråkslæring skjer både i klasserommet og på arbeidsplassen.

Nina avslutter med en klar oppfordring:

– Hvis du jobber med norskopplæring og er nysgjerrig på hvordan språk og arbeid kan kobles sammen på en smart måte – da er det bare én ting å gjøre: Meld deg på NORAN605!