Hjem
Marin
Havet

Derfor gir vi råd til FN om livet under vann

Som Norges største marine universitetet tar vi ansvar for forskning, utdanning og rådgiving for at verden skal nå FNs bærekraftsmål 14: Liv under vann.

– Jeg skal begeistret dytte universitetet i en enda mer marin retning og
sørge for at alle fagområder er med. Målet er å få større volum på havforskning, flere
marine utdanninger og styrke samarbeidet med næringslivet, sier marin direktør Amund Maage, om jobben sin som han har hatt siden mars 2017.

Når det gjelder samarbeidet med næringslivet trekker han fram aktivitetene ved Marineholmen forskningspark like ved foten av Nygårdsparken. Her samles banebrytende miljøer innen marin forskning og næring.

– Universitetet har fått en fjerde hovedoppgave i tillegg til undervisning, forskning og formidling, som er innovasjon og nyskapning. På Marineholmen, med sine 150 virksomheter er det et unikt samspill mellom forskere, studenter, gründere og næringsliv.

Fant plast i mage på hval

Måge tar oss med til Naturhistorisk museum for å vise fram utstillingen «Plasthvalen». I januar 2017 strandet en 6 meter lang gåsenebbhval på Sotra.

Forskere ved UiB bestemte seg for å undersøke dette nærmere, og marinbiolog Christoph Noever ble nysgjerrig på hva denne arten, som for første gang ble observert i Norge, hadde spist.

plasthvalen
Foto/ill.:
UiB


Men da han åpnet magen fant han ikke fisk og blekksprut som forventet.

– Hele magen hans var som en søppelsekk for plastavfall. Vi tenkte at det er viktig at bildene kom ut så folk ble oppmerksomme på hvor alvorlig problemet med plastforsøpling er. Etter noen dager var det kjent i internasjonale media, sier Noever.

I etterkant er han utrolig glad for at de åpnet magen til hvalen, det har ført til at problemet med plastforurensning er blitt satt på kartet. Utstillingen blir for eksempel hyppig besøkt av skoleklasser.

Et viktig symbol på problemet

Nå henger plasten som Noever trakk ut av magen på hvalen fra taket over et bilde av den oppskårne magen på Universitetsmuseet. Selv om han har sett det før, blir også Maage betenkt og alvorlig av synet.

UiBs svar er å intensivere forskningen på plast. 

– Plasten dumpes i havet, men problemet må løses på land. Det er et problem som spenner over mange fagområder, og det trengs mer kunnskap. Som for eksempel juridisk kunnskap, for å kunne ansvarliggjøre forurenserne, og medisinsk kunnskap for å vite hvordan forurensningen påvirker mennesker, sier Maage.

Han forteller at de har utlyst tre nye stipendiatstillinger og tre bistillinger på temaet. Problematikken plasthvalen symboliserer går rett inn i UiBs tre hovedsatsingsområder for perioden 2016 fram til 2022, som er marin forskning, klima og energiendring og globale samfunnsutfordringer.

Fra klimaforskning til dyphavsforskning

Tilbake på kontoret fortsetter Maage å snakke om UiBs marine satsing som favner bredt.

En viktig oppgave for UiB er å finne bærekraftige måter å bruke havet på. Både fordi det er viktig for det store bildet og utviklingen i verdenshavene, for norsk næringsliv som må finne andre måter å leve på etter oljen, for klima og miljø, og for hvordan vi skal brødfø menneskene på kloden.

Måge viser til at havet gir oss 0,1 milliarder tonn mat hvert år, mens landjorda gir oss 7 milliarder. Her er det altså store muligheter.

UiB er den største bidragsyteren i Bjerknessenteret, et senter for klimaforskning som er et av Europas største naturvitenskapelige klimaforskningssentre med 195 forskere. Flere av Bjerknessenterets forskere er med i FNs klimapanel.

– Direktøren for Bjerknessenteret er i tillegg vår klimadirektør her ved UiB, opplyser Maage.

Noe annet som har vært med på å sette UiBs marine satsing på kartet, er dyphavsforskningen. Maage viser en video av den fjernstyrte miniubåten Ægir 6000 på tokt, den kan skaffe forskerne prøver, bilder og video fra verdens dypeste hav. Den heter 6000 nettopp fordi den kan gå hele 6000 meter ned under havoverflaten.

Ægir 6000 på djuphavstokt sommaren 2016

Bidrar til FNs bærekraftsmål

UiB markerer seg ikke bare som et ledende marint universitet nasjonalt, men også internasjonalt. De er tildelt en ledende rolle i arbeidet med bærekraftsmål 14, Liv under vann, av FN-organisasjonen United Nations Academic Impact.

UiB skal inspirere, motivere og gi råd til partnere globalt i arbeidet for kunnskap om et bærekraftig hav.

UiB er det første universitetet i Norge som har institusjonalisert arbeidet med FNs 17 bærekraftsmål. Dette har de gjort gjennom å danne initiativet SDG Bergen (Sustainable Development Goals) og senteret Ocean Sustainability Bergen (OSB) som ble opprettet i januar 2018.

– Det er en ære for UiB å bli utnevnt til å ha ansvar for FNs bærekraftsmål på hav, altså det som heter Liv under vann, sier Lise Øvreås.

Professoren i geomikrobiologi er leder for OSB. 

Hun innrømmer at oppgaven er stor. Ifølge geografikunnskapene fra barneskolen, utgjør havet altså hele 70 prosent av jordas overflate. Temaet krever samarbeid på tvers av fag, næringer og land.

Og det er mange spørsmål som må besvares, som for eksempel hvem har retten på biologisk mangfold i havet? Når havisen smelter, åpner det for skipstrafikk i Nordområdene. Hvilke regler bør gjelde da? spør Øvreås.

Viktige råd

Å være rådgiver for FN, UD og andre beslutningstakere er en av hovedoppgavene til OSB.

– Det er sprikende informasjon i forskningen, og mange er usikre på hvilken informasjon de kan stole på. Noe mange for eksempel lurer på er; er det helsebringende å spise oppdrettslaks? Det er ikke rart at både mannen i gata og beslutningstakerne kan bli forvirret. Vi skal ikke fortelle politikerne hva de skal beslutte, men jobben vår er å legge fram forskningsbasert kunnskap slik at de kan gjøre sine valg på grunnlag av riktige fakta.

Så langt har OSB fått svært gode tilbakemeldinger fra FN.

– Vi ser et engasjement blant de unge. Vi ser engasjement fra små- og mellomstore bedrifter, fra kommuner og politikere. Dette arbeidet går langt utover tradisjonelt akademisk arbeid, vi ønsker å legge rette til for at vi kan gå inn i framtiden på en bedre måte, sier Øvreås og legger til:

– 50 prosent av oksygenet som vi puster inn er produsert i havet. Det er utrolig viktig at vi er i stand til å ivareta havet på en god måte.