Hjem
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Kvinnedagen

Viktig påminnelse om alt som gjenstår

Tre fremstående forskere fra tre forskjellige fagmiljø ved MatNat-fakultetet reflekterer over kvinnedagen og egen forskerkarriere.

kvinnedagen
Fra venstre: Camilla Sætre (Institutt for fysikk og teknologi), Mette Andresen (Matematisk institutt), Ida Steen (Institutt for biovitenskap).
Foto/ill.:
UiB

Hovedinnhold

Camilla Sætre er førsteamanuensis ved Institutt for fysikk og teknologi og SFI Smart Ocean. Mette Andresen er førsteamanuensis ved Matematisk institutt. Ida Steen er professor ved Institutt for biovitenskap.

På oppfordring tar de utfordringen: Hva betyr 8. mars for deg?

Camilla: – Solidaritet med alle kvinner, å feire det som er bra og påpeke det som bør bli bedre.

Mette: – For meg er 8. mars IKKE en slags "morsdag" med blomster, men en påminnelse til alle - menn og kvinner - om at det enda er en lang vei å gå!

Ida: – Denne dagen betyr mye for meg fordi jeg mener det fremdeles er nødvending å sette fokus på kvinners interesser og rettigheter både nasjonalt og internasjonalt.

Hva forsker du på?

Camilla: – Jeg er fysiker og forsker på måleteknologi i havet, blant annet hvordan vi kan sjekke at målingene er bra nok. Hvis vi skal ha automatisert innsamling og analyse av data, er det viktig at målingene som mates inn i systemet er til å stole på.

Mette: – Matematikdidaktikk.

Ida: – Jeg forsker på mikroorganismer som lever i varmekilder på havbunnen. Jeg ønsker å forstå deres evolusjon, biogeografi og fysiologi samt om de produserer molekyl av industriell eller medisinsk anvendelse.

Prøve fra varmekilden Aurora

VARME KILDER: Om bord på forskningsskipet Kronprins Haakon har teamet til Ida Steen hentet en prøve fra en varm kilde som kalles Aurora. Analysene pågår nå, og kan gi økt innsikt i hvordan mikroorganismer tilpasser seg et liv i ekstreme miljø.

Foto/ill.:
Privat

Hvorfor ble du forsker?

Camilla: – Jeg synes det var kjekt å lære hvordan verden rundt meg fungerer, men jeg hadde ikke tenkt å bli forsker i fysikk da jeg var 18 år. Likevel ble jeg akkurat det i en kombinasjon av at det ble mer og mer interessant, jeg ble kjent med hyggelige folk og en liten porsjon tilfeldighet å kunne søke på et doktorgradsstipend i en tid arbeidsmarkedet var dårlig.

Mette: – Av nysgjerrighet. I årene før hadde jeg undervist mye, og ville gjerne vite mye mer om undervisning og læring i matematikk.

Ida: – Jeg har alltid interessert meg for realfag, men ble først skikkelig interessert i forskning gjennom hovedfagsarbeidet mitt. Da studerte jeg mikroorganismer som produserte hydrogensulfid i oljebrønner, noe som førte til blant annet korrosjon på installasjonene.   

Hva motiverer deg?

Camilla: – Jeg motiveres av å lære nye ting selv, å lære videre til andre og at forskningen vi driver med flytter oss alle litt fremover.

Mette: – Det ligger nok i magien ved at man ser nye - og bedre - måter å se og forstå tingene på.

Ida: – I all hovedsak finner jeg arbeidet som forsker motiverende i seg selv. Jeg blir veldig motivert av prosessen mot å identifisere gode hypoteser og få ny forskning finansiert. Det er motiverende å skape gode muligheter for unge forskere rundt meg.  

Hva er det beste rådet du har fått?

Camilla: – Å huske å sette av tid til det som er mest gøy (både på jobben og i fritiden).

Mette: – Det kan jeg ikke svare på...

Ida: – Å fokusere på en problemstilling av gangen.

For meg er 8. mars IKKE en slags "morsdag" med blomster, men en påminnelse til alle - menn og kvinner - om at det enda er en lang vei å gå!

Hvordan holder du deg oppdatert?

Camilla: – Om forskningen blir det forskningsartikler og konferanser, men det er også veldig nyttig å delta på møter og samlinger med litt bredere perspektiv for å forstå mer hvordan min forskning om målinger i havet skal passe med behovene.

Mette: – Ved å lese. Noen ganger er det givende å delta på konferanser.

matematikk

DIALOG: Mette Andresen (ø.h) diskuterer fag med kollegene på et videomøte under pandemien.

Foto/ill.:
Privat

Ida: – Jeg bruker som alle forskere mye tid på å følge med på nye litteratur, men jeg finner det også ekstremt nyttig å være med i større internasjonale prosjekter og nettverk. Da får man god oversikt over hvilke metoder som anvendes og bygges opp i ulike laboratorier rundt omkring i verden. 

Hva gjør du for å prestere under stress?

Camilla: – Da lager jeg lister og prøver å fokusere på en ting av gangen, men det er ikke alltid like lett. 

Mette: – Fokuserer på oppgaven.

Ida: – Jobber fokusert og mye de dagene jeg har overskudd og er uthvilt. På den måten reduserer man dager med stress.

Hva er du mest stolt over å ha fått til i karrieren din så langt?

Camilla: – Det var veldig kjekt å få tildelt senter for forskningsdrevet innovasjon, SFI Smart Ocean, sammen med mange gode kolleger i og utenfor Universitetet i Bergen.

Mette: – Jeg har aldri vært så stolt som da jeg fikk ph.d.-graden.

Ida: – Jeg er mest stolt over at jeg systematisk og over tid, har klart å etablere en forskningsgruppe med bred kunnskap innenfor bruk av moderne metoder for analyser av store molekylære datasett kombinert med bruk av klassiske metoder innenfor mikrobiologi og biokjemi. Dette gjør at vi samlet sett kan ta tak i større spørsmål av både relevans for grunnforskning og anvende forskning. 

Hva gjør du for å koble av?

Camilla: – Strikking foran en god serie eller film, eller å gå en tur – gjerne en skitur sammen med familien.

Mette: – Strikker, baker, koser meg med familie og venner.

Ida: – Det er alltid en utfordring i vårt yrke. Jeg har nok litt å gå på her.

Smart Ocean

BANEBRYTENDE: SFI Smart Ocean skal blant annet utvikle trådløse sensorer for bruk under vann. Mange partnere var til stede under åpningssamlingen høsten 2021.

Foto/ill.:
SFI Smart Ocean