Vil ha mer samarbeid om kunstig intelligens
Universitetsaulaen i Bergen var 6. november fullsatt for den fjerde utgaven av konferansen Intelligente Bergen. Konferansen samlet akademia, næringsliv og offentlig sektor for å synliggjøre forskning på - og omstilling til - ulike typer kunstig intelligens.
Hovedinnhold
Konferansen Intelligente Bergen hadde i år tittelen "Kunstig intelligens, menneskelig omstilling". Gjennom dagen fikk de mange fremmøtte presentert erfaringsdeling fra bruk av kunstig intelligens i en rekke bedrifter og offentlig sektor - i tillegg til perspektiver fra forskning og utdanning.
- Jeg er veldig fornøyd med fjerde utgave av Intelligente Bergen. Igjen greide vi å fylle Aulaen med engasjerte deltagere fra akademia, forvaltning og næringsliv – omtrent like mange fra hver sektor – til inspirerende foredrag, gode diskusjoner og mingling, sier Inge Jonassen, instituttleder ved Institutt for informatikk og leder av UiB AI.
Transformerende teknologi
Morten Goodwin, professor ved Universitetet i Agder, var en av dagens hovedtalere. Med foredraget "Kunstig intelligens: En ny tid for mennesket", tok han for seg det teknologiske kappløpet innen kunstig intelligens, som særlig de siste årene har skutt voldsom fart - og i dag har nådd et nivå Goodwin beskriver som transformerende.
I det la han at kunstig intelligens nå gjør en rekke oppgaver som historisk sett har vært forbeholdt mennesker, og han mener at dette også vil endre måten vi, som mennesker, oppfører oss. Goodwin mener vi i årene fremover vil se en rekke konsekvenser på vidt ulike områder, fra utdanning til samfunnsliv, hjem og krigføring - sistnevnte blant annet som følge av ny droneteknologi.
Goodwin presenterte også "De 10 KI-bud", som han har vært med å utvikle som medlem av tankesmien Langsikts KI-utvalg, med mål om å gi en retning når teknologien utvikles raskere enn lovverket, institusjoner og politiske prosesser.
Fra de globale trekkene gikk dagens andre hovedtaler, Nora Gjøen-Gjøsæter, mer lokalt til verks. Hun er fagleder for kunstig intelligens i Kantega, og presenterte sine syn på hvordan bedrifter her i vest kan lykkes med å skape verdiøkning ved hjelp av å integrere kunstig intelligens i arbeidshverdagen.
Nora Gjøen-Gjøsæter, fagleder for kunstig intelligens i Kantega holdt foredrag med tematikken "Hva hindrer vestlandsbedrifter i å skape verdi med kunstig intelligens?"
Gjøen-Gjøsæter presenterte tall fra en nylig undersøkelse som viser noen av barrierene som blir oppgitt for å ta kunstig intelligens i bruk i arbeidslivet; som manglende kompetanse, usikkerhet om bruk av data, tvil rundt forretningsverdien ved å bruke KI, samt kultur i bedriften. Hun kom videre med noen råd for at bedrifter skal lykkes med den teknologiske omstillingen og å bruke KI til verdiskaping: å bygge kompetanse, bygge kultur med trygge rammer for å prøve og feile, å ha en strategi og felles intern retning, i tillegg til viktigheten av gode samarbeid med ulike aktører - med mål om å sammen skape KI-byen Bergen.
På programmet var ellers en stor bolk med tittelen "Kunstig intelligens og omstilling", der ni representanter fra bedrifter og organisasjoner, samt undervisere og studenter, fortalte om sine erfaringer med ulike former for kunstig intelligens.
Pål A. Reiersgaard, områdeleder plattform og fagleder teknologi og utvikling i Lerøy Seafood Group snakket om bruk av kunstig intelligens i havnæringene, eksempelvis ved å overvåke fiskehelse og fjerne lakselus med laser.
Medisinstudent Vegard Slettvoll holdt et engasjert innlegg om muligheter for bruk av kunstig intelligens i helsetjenestene, og behovet for at utdanningene hensyntar den teknologiske utviklingen.
Helene Frihammer, regiondirektør i NHO Vestland om bruken av kunstig intelligens som del av omstillingen i arbeidslivet.
Kjetil Århus, digitaliseringsdirektør i Bergen kommune snakket om hvordan kommunen på en ansvarlig måte jobber med å integrere KI i flere av de omtrent 700 tjenestene de tilbyr innbyggerne i Bergen daglig.
De fremmøtte fikk også en presentasjon av Bergens nye KI-senter, AI LEARN (Artificial Intelligence Centre for the Empowerment of Human Learning). Senteret ble tidligere i år tildelt 200 millioner kroner av Norges Forskningsråd, som del av det nasjonale kunnskapsløftet for kunstig intelligens. Med bidrag fra partnerne er senterets budsjett foreløpig på 360 millioner kroner. AI LEARN ledes av UiB og NTNU, og har 30 partnere.
Direktør Barbara Wasson presenterte det nye KI-senteret AI LEARN.
Direktør Barbara Wasson presenterte grunntanken bak forskningen som vil foregå på senteret de kommende fem årene. AI LEARN vil ta for seg hybrid intelligens; altså hvordan mennesker og kunstig intelligens kan samarbeide på en ansvarlig og effektiv måte. På scenen fikk vi også presentert ulike bidrag til senteret fra partnere og forskere, ved Alexander Joyce (KS/Vestfold fylkeskommune), Øystein Nordberg (Midlaier AS) og Ingunn Ness (SLATE).
Panelsamtale
Konferansen ble avsluttet av en oppsummerende panelsamtale mellom Odd Gurvin (seniorkonsulent innovasjonsinfrastruktur i Vestland fylkeskommune), Nora Gjøen-Gjøsæter (Kantega), Pål Grønås Drange (førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, UiB) og moderator Inge Jonassen (instituttleder ved Institutt for informatikk og leder av styringsgruppen for UiB AI).
Her advarte spesielt Drange mot å ukritisk la seg rive med av den raske utviklingen på KI-feltet. Han ønsket også mer fokus på de mange eksemplene der bruk av kunstig intelligens ikke har fungert bra - og grunnene til dette.
I samtalen ble det også etterlyst tydeligere begrepsbruk når vi snakker om kunstig intelligens - da mange bruker KI uten å ha et veldig bevisst forhold til om teknologien eksempelvis bygger på maskinlæring eller generativ KI - selv om de ulike teknologiene har ulike bruksområder og spesialiseringer.
På spørsmål fra salen ble samtalen avsluttet med noen råd til studentene, som snart skal inn i et arbeidsliv med usikkerhet om hvordan kunstig intelligens vil påvirke ulike felt. Gurvin oppfordret til å bruke tiden som ung til å våge å prøve og feile, mens Jonassen råder studentene til å sikre seg god grunnkompetanse på deres områder.
- Jeg tror vi fortsatt vil trenge mennesker som virkelig forstår ulike felt i fremtiden - slik at de kan bruke kunstig intelligens på kvalifiserte og ansvarlige måter. Spisskompetanse vil det uansett være behov for, slo Jonassen fast.
Frisk panelsamtale med f.v. Odd Gurvin, Nora Gjøen-Gjøsæter, Pål Grønås Drange og Inge Jonassen.
Vil ha mer samarbeid
Jonassen mener KI er et tema med stor og bred interesse, og at Intelligente Bergen er en viktig møteplass for KI-interesserte i Bergen. Han vektlegger et poeng som ofte ble nevnt under konferansen - behovet for å få til mer samarbeid på tvers av sektorene.
- Et tema var hvordan vi kan arbeide sammen - og hvordan vi fra akademias side kan bidra til å løfte kompetansen. Både kompetanse som lar oss, og Bergen, ta i bruk og være med å utvikle KI videre, men også kompetanse om hvordan KI påvirker oss - og hvordan vi skal få til en KI som er i tråd med våre verdier, og bevarer tilliten i samfunnet vårt, sier han.
- UiBs viktigste bidrag er utdanning av kandidater med riktig kompetanse. Vi håper næringslivet og forvaltningen kan bli bedre på å ansette nyutdannede så vi får redusert «hjerne-flukten» fra Bergen. Dette er viktig for å bygge kunnskaps- og KI-byen Bergen. Vi vil gjerne jobbe tettere med næringslivet – så studentene kan bli kjent med spennende bedrifter underveis i studiet - og at vi sikrer at utdanningen vår treffer kunnskapsbehovet der ute, sier han.
Intelligente Bergen
Årlig konferanse i regi av UiB AI.
Ble arrangert for fjerde gang i Universitetsaulaen i Bergen, 6. november.
Konferansen utforsker nye samarbeidsmuligheter og åpner for dialog på tvers av fag og sektorer. Målet er å koble forskere, industri, studenter og offentlig sektor og vise hvordan KI brukes, studeres og utvikles ved en bredde av sektorer i regionen.
2025-konferansen hadde et særlig fokus på omstilling.
