Nye publikasjoner innen arverett
Professor Thomas Eeg ved Det juridiske fakultet, UiB, har nylig bidratt I to omfattende publikasjoner innen arverett. Publikasjonene er er et viktig bidrag til fagfeltet både nasjonalt og internasjonalt.
Hovedinnhold
Nordic Inheritance Law through the Ages. Spaces of Action and Legal Strategies
- Utgitt av Brill forlag, og inngår I serien Legal History Library.
- Redaktører: Marianne Holdgaard, Auður Magnúsdóttir og Bodil Selmer.
Sensommeren 2020 utkom boken “Nordic Inheritance Law through the Ages. Spaces of Action and Legal Strategies”.
Boken, som er inndelt i tre deler, tematiserer ulike sider av utviklingstrekk i nordisk arverett gjennom tidene. De tre delene tar for seg følgende tema; personers status og mulige handlingsrom, testamenter, gaver, arvepraksiser og -konflikter og utvikling av arverettslovgivning. Dette unike bokprosjektet dekker utvikling i alle de nordiske landene og tar for seg epokene helt fra middelalderen og frem til vår tid. Boken er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt som inneholder 16 ulike bidrag av jurister, historikere, rettshistorikere og antropologer, også utenfra de nordiske landene.
Fra vårt fakultet bidrar professor Thomas Eeg med kunnskap om temaet «Intestate Succession and Undivided Estate: For Spouses and Cohabitants in Norway”. Eeg kontrasterer den ulike arve- og uskifterettslige stillingen for gjenlevende ektefeller og samboere i lys av kulturelle og samfunnsmessige utviklingstrekk. Herunder ses reglene i lys av endringer i mønsteret i hvordan par og familier har organisert seg gjennom tidene, og hvilken argumentasjon som har ligget til grunn for lovgivningen på området. Dermed tydeliggjøres også betydningen av sivilstand for arv og dens økonomiske og sosiale betydning.
Comparative Succession Law Volume III: Mandatory Family Protection
- Utgitt av Oxford University Press.
- Redaktører: Kenneth G C Reid, Marius J de Waal og Reinhard Zimmermann.
Tredje bind i serien Comparative Succession Law handler om familiemedlemmers rett til å bestride avdødes testament for å motta penger eller eiendeler fra avdødes dødsbo. I noen land, særlig i civil law-tradisjonen (som Frankrike og Tyskland), tildeler visse familiemedlemmer, særlig barn og ektefelle, en forutbestemt del av arvelaters formue, eller av formuens verdi. Andre land, særlig i common law-tradisjonen (som England, Canada og Australia), overlater spørsmålet til dommerens skjønn. Beløpet som tilkjennes avhenger i første rekke av økonomiske behov. Uavhengig av hvilken form det har, er obligatorisk avsetning av midler til familien både en beskyttelse mot arveløsgjørelse, og derfor også en begrensning i testasjonsfriheten.
Professor Thomas Eeg har skrevet kapitlet «Compulsory Portion and Minimum Inheritance in Norway” sammen med professor Jens M. Scherpe fra Cambridge University. Bidraget deres redegjør for den historiske utviklingen frem mot dagens regler. Av disse behandles nærmere rettsstillingen til arvelaters barn og andre livsarvinger i tilfeller med og uten testament. Rettsstillingen til gjenlevende ektefelle behandles også, herunder reglene om formuesordningen i ekteskapet, uskifte, legalarv inklusive minstearv og vern mot testasjoner. Videre behandles rettsstillingen til ugifte samlevende. Dessuten behandles spørsmål som prioriteten av ulike krav som kan bli satt frem etter dødsfallet, grensen mot arvelaters livsgaver, livsforsikringer som en måte å sikre nærstående midler utenom arveoppgjøret, tap av arverett på grunn av straffbar handling, og reformdebatter før og under arbeidet med ny arvelov.
