Hjem
Geokjemi & Geobiologi

Nyhetsarkiv for Geokjemi & Geobiologi

Er inaktive hydrotermiske områder virkelig inaktive? Kanskje ikke... I hvert fall ikke mikrobiologisk.
En ny mikrobiologisk studie viser at svært aktive mikroorganismer lever i "døde" skorsteiner lenge etter at væskestrømmen har sluttet å forsyne dem med tradisjonelt kjemisk drivstoff. Funnene har viktige implikasjoner for forståelsen av inaktive hydrotermiske skorsteiner som er av kommersiell interesse for gruvedrift i dyphavet.
Geomikrobiologisk laboratorium, UiB er den første offentlige forskningslaben i Norge som får miljøsertifisering fra My Green Lab. Arbeidet med sertifiseringen er gjort med støtte av Klimafondet ved UiB.
Under havbunnen finner man en relativt ukjent biosfære med dyp innvirkning på vårt globale miljø; fra luften vi puster inn, til balansen i det globale karbonbudsjettet. Den nye direktøren for Senter for dyphavsforskning ved UiB, Steffen Leth Jørgensen, forsker for å forstå disse prosessene.
Tidlig i august ble GONORTH-toktet i regi av flere norske institusjoner avsluttet. På sitt siste ROV-dykk ble et nytt hydrotermisk felt, kalt Ultima Thule, oppdaget på Lucky Ridge!
Some news from the sea!
– Jeg er veldig overrasket og glad, sier førsteamanuensis i geobiologi Bjarte Hannisdal. Hannisdal og emnet GEOV 114 har tidligere blitt tildelt Ugleprisen, UiBs utdanningskvalitetspris. Når de også tildelt den nasjonale Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning 2023.
På årets vinterkonferanse i Trondheim har professor Rolf-Birger Pedersen ved Universitetet i Bergen i dag blitt tildelt Brøggerprisen. Han mottok prisen for sitt fremragende arbeid med å kartlegge og forstå dannelsen av oseansk litosfære, hydrotermale systemer ved ultrasakte ryggsystemer, og dyphavets geobiologiske prosesser.
The first-known, off-axis, high-temperature deep-sea hydrothermal vents along a portion of the northern East Pacific Rise are hotter and cover more area than any other hydrothermal vents studied to date along this section of the mid-ocean ridge. The discovery demonstrates that there are more hydrothermal vents in the deep-sea than previously thought, and underscores the need for high-resolution... Les mer
– I sommer skal vi undersøke mangan-avsetninger i et dypt havområde nord for Jan Mayen, og skaffe mer kunnskap om det biologiske livet i området. Dette er viktig for å kunne vurdere miljøkonsekvenser av eventuell industriell aktivitet.
En ny artikkel fra Tor Einar Møller om å utforske hvordan mikrober kan belyse fortidens klimaforhold har vært omtalt i en SCIPOD-episode.
På fredag disputerte Tor Einar Møller for ph.d.-graden sin.
Raman-spektroskopi av zirkoner gjør det mulig å skille mellom de virkelig nedarvede zirkonene og de som kan ha blitt introdusert under prøvebehandling.
Når endret jorden seg fra en vannverden til en planet med kontinenter som hevet seg over havet? Sammen med forskere fra Nederland og Tyskland har førsteamanuensis Desiree Roerdink fra Institutt for geovitenskap og senter for dyphavsforskning funnet ut at land dukket opp veldig tidlig i jordens historie – opptil én milliard år tidligere enn vi først trodde.
Havet som løsningen på store utfordringer var i fokus da klima- og miljøminister Espen Barth Eide besøkte MatNat-fakultetet.
Teknologi, miljø, bærekraft, hav, utdanning, omstilling og fremtidssamfunnet er fokus når MatNat-fakultetet og Marineholmen forskningspark ønsker velkommen til folkefest for hele byen.
Professor Atle Rotevatn er den nye instituttlederen ved Institutt for geovitenskap (GEO), UiB. Første offisielle arbeidsdag var 3 januar, men han er ikke helt ny ved GEO.
Et kompetansebyggingsprosjekt koordinert av Pedro Ribeiro fra Universitetet i Bergen og Senter for dyphavsforskning skal undersøke om dyphavsgruvedrift på den arktiske midthavsryggen kan foregå bærekraftig, og unngå alvorlig skade på miljøet.

Sider