Esmeralda Colombo om klimasøksmålet i New York Times og TV4

The New York Times publiserte 5. november en nyhetsartikkel om klimasøksmålet som verserer for norsk Høyesterett mellom Staten Norge og en rekke miljøorganisasjoner med Greenpeace i spissen. I artikkelen, hvor norske mediers omtale av saken som "the case of the century" er gjengitt, har New York Times innhentet uttalelser fra flere profilerte, norske akademikere. Blant dem er Esmeralda Colombo, universitetslektor ved Universitetet i Bergen: 

The crux of the case would be how much discretion the courts would allow the government, said Esmeralda Colombo, a fellow at the Center on Climate and Energy Transformation at the University of Bergen. In general, Norway’s Supreme Court has leaned in favor of environmental protection, she said, adding that claimants won a small victory in the last ruling when judges ordered the government to share in paying the costs of the case.

Svenske TV4 omtalte også klimasøksmålet i et nyhetsklipp publisert 12. november. I nyhetssaken uttalte Colombo at det er mulig at miljøorganisasjonene vinner frem med sitt klimasøksmål, og at det har vært en rekke klimasøksmål rundt om i verden som har begynt å legge grunnlag for en internasjonal rettspraksis vedrørende menneskerettighetene og bruken av naturvitenskap i forståelsen av disse.

Klimasøksmålet i Høyesterett

Høyesterett i plenum behandlet klimasøksmålet mellom Greenpeace og Natur og Ungdom 4.-12. november 2020. 

Søksmålet, anlagt av Greenpeace og Natur og Ungdom i oktober 2016 mot den norske stat for å tildele nye lisenser for oljeboring i Barentshavet, er av flere blitt omtalt som århundrets sak. Mer konkret har saksøkerne lagt ned påstand om at 23. konsesjonsrunde, vedtatt sommeren 2016, er ugyldig. Saksøkernes prinsipale anførsel er at utvinningstillatelsene er i strid med Grunnlovens paragraf 112 og derfor ugyldige. Alternativt anfører de at vedtaket er i strid med petroleumsloven, eventuelt i strid med Norges folkerettslige- og menneskerettslige forpliktelser. 

Saksøkerne vant ikke på sin hovedanførsel om at ti nye oljelisenser i Barentshavet bryter med Grunnlovens § 112 i lavere instanser, men både tingrett og lagmannsrett gav saksøkerne medhold i at Grunnloven § 112 må forstås slik at bestemmelsen gir materielle rettigheter som kan prøves for domstolene. Miljøskadene må imidlertid vurderes opp mot de tiltak som er iverksatt, og terskelen for overprøving vil være høy. Dommen i lagmannsretten gav likevel organisasjonene noen viktige delseiere, ved at retten slo fast at Norge også har et ansvar for utslipp fra oljen som blir eksport til utlandet. 

Det har vært stor internasjonal interesse for klimasøksmålet, og saken har skapt debatt og bidratt til at spørsmålet om fremtidig oljeutvinning og behovet for omstilling har blitt et langt viktigere politisk tema enn tidligere. I tillegg har en rekke juridiske stemmer kommet til i debatten.