Hjem
Geofysisk institutt

Nyhetsarkiv for Geofysisk institutt

De minst utforska stedene på jordkloden skal undersøkes av UiBs nye forskningssenter.
Havet blir varmere. Det gir smeltende is, økende havnivå og endret havsirkulasjon. Sammen betyr dette mye for livet i havet.
Forsking på fakultetet skjer i stor grad innan disiplinar. Ei ny analyse av dei 10 siste åra med innbyrdes samarbeid på fakultetet avdekkar fleire interessante trekk.
2016-utgaven av 2°C er klar: Nullutslipp haster. Fossil energi må fases ut fra alle sektorer i raskt tempo hvis målene fra Paris-avtalen skal kunne nås.
Naturvitenskapelige fag er tungt til stede når Folgefonnsenteret i Rosendal åpner om et halvt år.
MatNat-fakultetet innfører en ny meritteringsordning for å gi undervisning høyere status. Professor Øyvind Fiksen ved Institutt for biologi søker ordningen.
En ny analyse av hvordan lavtrykkene over Golfstrømmen oppstår, viser at Stillehavsfenomenet El Niño kan påvirke hvordan stormbanene beveger seg mot Norskekysten. Resultatene er publisert i Journal of the Atmospheric Sciences.
Universitetet i Bergen er 1 av 5 universitet i Europa som høsten 2016 og våren 2017 skal være med i en værvarslingskonkurranse der maksimum og minimum temperatur samt nedbør skal varsles for to døgn fram i tid.
Folk fra mange forskjellige institutt hadde funnet veien til Kvarteret tirsdag 17. mars 2015 for å høre om nordlys.
"Arven etter Nansen"-prosjektet styrkes i statsbudsjettet. MatNat-fakultetet har en sentral plass i nasjonale satsingsområder.
Strategiske UiB-valg, endret finansiering og en verden i endring gjør at Scenario 2030-prosessen kan føre til store endringer. På et allmøte fortalte dekan Helge Dahle hva fakultetet står foran.
Få ting opptar oss mer enn været. I en ny bok tar historikerne Magnus Vollset og Yngve Nilsen for seg meteorologiens historie i Norge.
Noen ganger er alt så komplisert at det kan lønne seg å tenke enkelt. Erwin Lambert er ekspert på nettopp det. Med enkle bokser prøver han å beregne hvordan mer regn i fremtiden vil kunne påvirke havstrømmene i Atlanterhavet.
Hva om vi kunne forutsi hvor mye sjøis det ville være i De nordiske hav om to år? Eller tjue? I gapet mellom ordinære værvarsler og klimafremskrivninger foregår det en dialog mellom havet og atmosfæren. Uten å forstå hvordan de påvirker hverandre, kan vi ikke forutsi variasjoner i klimaet, sier Marius Årthun.
Polfarerne sender sommerbilder av isflak med smeltevannspøler og råker det blir vanskeligere og vanskeligere å trekke en pulk over. Hadde de dratt om vinteren, ville de sett at isen dekker like mye av Polhavet som før. Det gjør den derimot ikke i Barentshavet og like nord for Svalbard.
I Golfstrømmen strømmer vannet nordover for å erstatte vann som synker i De nordiske hav. Men strømmen drives også av vinden som blåser over havet, og i noen områder kan vinden være den sterkeste drivkraften. Carina Bringedal studerer vindens innflytelse på havsirkulasjonen ved inngangen til Norskehavet.
55 år etter romferden er Gagarin-bysten på plass ved Institutt for fysikk og teknologi. Se videoen fra åpningen.
- Jeg kan hjelpe deg med å nå ut med forskning og informasjon, sier MatNat-fakultetets nye kommunikasjonsrådgiver Asbjørn Leirvåg. Denne uken startet han i den nyopprettede stillingen.

Sider