Ville ikke søkt til Norge om det var krav til studieavgift

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2023 å innføre studieavgift for nye studenter som kommer utenfor EU/EØS. 

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Leder ved Senter for internasjonal helse, Bente Elisabeth Moen, har sammen med Jon Odland og Anne Hatløy omtalt forslaget som utrolig pinlig.

Masterstudent Puja Triphathi fra Nepal går andre år på global helse ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS). Hun mener at forslaget vil få store konsekvenser for Norge som studieland.

– I Nepal er Norge førstevalg for mange nettopp fordi at studiene ikke krever studieavgift. Dersom dette faller bort, tror jeg de fleste ville valgt et annet land å studere i. For eksempel Australia, som er et populært studiested for de mest ressursterke studentene i Nepal, sier Tripathi. 

Ingunn Engebretsen er professor ved IGS, og underviser i flere fag innen masterprogammet global helse. Hun mener at regjeringen sparer svært lite på et slikt forslag, og at det ikke veier opp for de konsekvensene det medfører. 

–  Regjeringen mener at den økte kapasiteten til norske studenter ved utdanningsinstitusjonene og økt tilgang på studentboliger vil spare staten for 1,2 milliarder kroner, uten at det er godt forklart når denne såkalte inntjeningen inntreffer. Gitt at estimatene er korrekte kan staten samlet spare 0,54% på utdanning totalt, eller 2,24% på høyere utdanning på et helt ukjent tidspunkt, sier Engebretsen.

Hun tror at vi samtidig kommer til å miste mye av verdi dersom forslaget blir innført.

– Det regjeringen ser på som sparing kan også bli beskrevet som tap. Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) forventer at studenter fra land utenom EØS og Sveits må betale 130.000 kr i året. Det er ventet et fall i antall studenter fra den aktuelle gruppen på 70%. Det er pekt på at dette vil forringe miljøene betraktelig ved de statlige utdanningsinstitusjonene.

Studenter i Nepal fortviler
 

Engebretsen underviser og veileder studenter på alle nivåer i epidemiologi, global ernæring og mental helse. Masterstudiene er på engelsk, men norskkunnskap er nødvendig for mange som ønsker å ta utdanningen i Norge. 

– De kliniske og dyreste utdanningene har spesifikke krav til norskkunnskap, og dermed ikke lett å oppnå for mange utenlandske studenter. Det er et moment som studentene må forholde seg til når de vurderer oss som studiested. Studieavgift vil gi dem enda en grunn til å velge oss bort.   

Puja Triphathi sier at hennes første reaksjon da forslaget kom opp 6. oktober var at det må være opp til Norge selv om de vil innføre studieavgift eller ikke.

– Det var det jeg tenkte på først. Skolepenger er vanlig i andre land, og hvis Norge vil innføre det så må det være opp til dem, men så snakket jeg med noen av de studentene som jeg har undervist i Nepal, og de var helt fortvilet over dette.

Tripathi kunne fortelle at Norge og Tyskland er blant de aller mest populære studievalgene for unge nepalske studenter, nettopp fordi at studiene er gratis. Norge er et dyrt land å bo i, og utenlandske studenter har ikke lov til å jobbe mer enn 20%.

– Det kan maksimalt dekke husleie. I tillegg kommer utgifter til mat og underhold. Om vi må betale skolepenger i tillegg er det egentlig umulig å få det til å gå rundt. 

Hun innrømmer at hun neppe hadde valgt Norge som studiested hvis kravet om studieavgift var innført da hun søkte. 

– Jeg visste ingenting om Norge før jeg begynte å undersøke mulighetene for å ta masterstudiet i global helse. Da seilet Tyskland og Norge som aktuelle valg nettopp fordi at det var gratis å studere der. Jeg valgte Norge på anbefaling av bekjente som hadde gode erfaringer med landet. Dersom skolepenger var et krav da jeg søkte, ville jeg nok valgt Tyskland i stedet. 

Tripathi tror heller ikke at de ressursterke studentene i Nepal ville hatt Norge som førstevalg. 

– Nei, for de med penger er det nok Australia som er mest naturlig å velge. Mange er også opptatt av å komme inn på universiteter som er høyest rangert i verden. Der tror jeg ikke norske universiteter når helt opp.

Tjener stort på utenlandske studenter

Engebretsen tror at norske UH-ansatte og studenter profitterer stort på ha proaktive og kompetente studenter fra hele verden som tar utdanningen sin i Norge. 

–  Nylig feiret samarbeidsuniversitet vårt i Uganda, Makerere University, 100 års-jubileum. Mange av oss som jobber ved UiB har hatt gleden av dette samarbeidet og lært enormt både av studenter og ansatte. Tilsvarende har vi sett at studenter fra Uganda som har tatt graden i Bergen innehar viktige roller i undervisning, og i institusjoner, og særlig for oss fra helse og medisin ser vi at flere er aktive i kapasitetsbygging, forskning og utarbeiding av landets helsepolitikk. Makerere utga nylig en jubileumsavis der Norges bidrag ble framhevet som svært viktig. Det er virkelig trist om samarbeidet opphører på grunn av dette.