Menneskerettslige utfordringer i helse- og omsorgstjenesten

Professor Henriette Sinding Aasen ved Det juridiske fakultet UiB og professor II ved UiA,har nylig gitt ut boken Menneskerettigheter i helse- og omsorgstjenesten på Universitetsforlaget. Aasen er både forfatter og redaktør sammen med førsteamanuensis Marianne Klungland Bahus ved Universitetet i Agder. Tekstene er skrevet av jurister, blant andre UiB-professor Bjørn Henning Østenstad.  Målgruppen er primært jurister, juss-studenter, studenter i helse- og omsorgsfag, helsepersonell og forskere.  

I forbindelse med bokutgivelsen har vi intervjuet Henriette Sinding Aasen.

Hva er bakgrunnen for boken?

Bakgrunnen for boken er ønsket om å tydeliggjøre menneskerettighetenes innhold og betydning i helse- og omsorgstjenesten, med vekt på grupper som er mer utsatt for krenkelser enn andre. Boken viser hvilke rettigheter som er særlig sentrale: Liv, helse, autonomi, frihet og privatliv. Den viser hvordan rettigheter krenkes og hvem som ofte rammes. Der domstoler og andre rettssikkerhetsmekanismer ikke strekker til, er rettsvitenskapen desto viktigere for å sette søkelys på viktige temaer og bidra til økt rettssikkerhet for utsatte grupper

Hva er hovedutfordringene man står overfor når det gjelder menneskerettigheter i helsevesenet?

Hovedutfordringene er av to typer. Den ene typen er at noen grupper ikke får den hjelpen de trenger og har rett til. Det gjelder blant andre gamle, personer med nedsatt funksjonsevne, barn, personer med psykiske lidelser, personer uten lovlig opphold og innsatte i fengsler. Den andre typen utfordringer er at helsehjelpen medfører krenkelser, ved bruk av urettmessig tvang og andre integritetskrenkelser og krenkelser av retten til privatliv.

Diskriminering kan også være et problem, som usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Manglende ressurser forklarer en del krenkelser, men det er heller ikke slik at mer ressurser automatisk hindrer krenkelser, for eksempel i eldreomsorgen og i psykiatrien.

I hvilken grad mener du at boken belyser utfordringene og behovene i helse- og omsorgstjenesten?

Boken belyser i høy grad aktuelle utfordringer i helse- og omsorgstjenesten, og viser til behov for regelverksendringer, endring av praksis og behov for mer ressurser og mer kunnskap på feltet, også om avveining av rettigheter og plikter som kan trekke i ulik retning. Boken viser at kravet om forsvarlighet omfatter menneskerettslige verdier krav, som må tilpasses behovene til ulike pasient- og brukergrupper.

Hvilke råd gir boken for praksisfeltet?

Boken bidrar med solid kunnskap av stor betydning for praksisfeltet, for eksempel om retten til privatliv i ulike sammenhenger, og om når taushetsplikten må brytes for å kunne avverge alvorlig skade. Ikke all kunnskap er lett omsettelig i praksis for den enkelte helsearbeider, men krever strukturelle endringer i hvordan tjenester organiseres og gjennomføres. Implementering av menneskerettslige krav i praksis er en stor utfordring som krever systematisk arbeid over tid.

Håpet er at boken i tråd med formålet skal bidra til nødvendige endringer av regelverk, praksis og institusjonelle strukturer. Det kreves økt kunnskap og bevissthet om hvordan og hvorfor krenkelser skjer. Utdanningssystemet er en viktig arena for læring. Det er helsepersonell som yter helsetjenester, og som må utstyres med den kunnskapen de trenger for å kunne håndtere mange av de komplekse utfordringene som oppstår i helse- og omsorgssektoren. Tjenesteytere på alle nivåer og i alle institusjoner trenger slik kunnskap for å sikre kraft og gjennomføringsevne på sikt.

I tillegg trengs langt mer fokus på implementering av kunnskap i praksis; på sykehjemmet, i fengselet, i hjemmetjenestene for eldre og funksjonshemmede, på sykehusene. Alle som yter helse- og omsorgstjenester må få kunnskap og trening i å etterleve menneskerettslige krav i ulike situasjoner.

Les mer om boken her.