Nürnberg-erklæring krever straffeforfølgelse av russisk aggresjon
Jussprofessor Terje Einarsen ved UiB deltok nylig på et møte med statsrepresentanter og internasjonale eksperter på folkerett ved Nürnberg-akademiet, hvor saken mot nazi-lederne ble avholdt etter andre verdenskrig. Møtet endte i en erklæring for å straffeforfølge russiske ledere i aggresjonen mot Ukraina.
Hovedinnhold
– Møtet endte i en erklæring som statsledere kan bygge videre på i arbeidet med å straffeforfølge Putin og andre ansvarlige for aggresjonen mot Ukraina, sier professor Terje Einarsen ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB).
Einarsen var en av 30 eksperter på folkerett, som ble invitert til Nuremberg Principles Academy, i begynnelsen av mai.
– Hensikten med symposiet var å diskutere arven etter rettsoppgjøret i Nürnberg 1945-46 og hvordan det kan gjennomføres et tilsvarende rettsoppgjør mot Putin og de ansvarlige bak aggresjonen mot Ukraina, sier Einarsen.
– I tillegg diskuterte vi hvilke råd som i denne sammenheng bør gis til verdens statsledere.
Bygger på folkeretten etter andre verdenskrig
På bakgrunn av symposiet ble Nuremberg Declaration on the Crime of Aggression, publisert av International Nuremberg Principles Academy, 8. Mai 2023.
Erklæringen slutter seg til folkeretten som ble etablert etter andre verdenskrig, hvor angrepskrig anses som en folkerettslig forbrytelse med personlig ansvar for politiske og militære ledere, og hvor ingen statsleder har immunitet mot straffeforfølgelse
Den krever generelt at det internasjonale samfunnet sørger for straffeforfølgelse av aggresjonsforbrytelser. I tillegg ber den spesielt om at medlemsstatene til Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) fjerner de særskilte begrensningene, som i dag gjelder for effektiv straffeforfølgelse av denne forbrytelsen ved ICC.
– Det betyr at denne forbrytelsen i fremtiden må kunne håndheves på lik linje med krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, sier Einarsen.
Krever spesialdomstol
Et annet sentralt punkt i erklæringen er at den krever at det internasjonale samfunnet støtter etableringen av en spesialdomstol, for det formål å straffeforfølge aggresjonsforbrytelser som definert i folkeretten, og som stadig pågår mot Ukraina.
– Et rettferdig rettsoppgjør må nødvendigvis omfatte aggresjonsforbrytelsen, fordi det bare er den som omfatter hele det kriminelle foretaket, og som er lettest å bevise, sier Einarsen.
Utfordringen er at Den internasjonale straffedomstolen (ICC), på grunn av traktatrettslige begrensninger, per i dag ikke kan ta ut tiltale for aggresjonsforbrytelsen mot personer i det russiske lederskapet.
– Det finnes likevel løsninger på dette problemet dersom den politiske viljen er til stede. Stadig flere statsledere har i dag erkjent dette, og Nürnberg-erklæringen viser hvilke prinsipper og tiltak som må gjennomføres, sier Terje Einarsen.
