Finnes det en nordisk rettskultur?

Professor Anna Nylund (AN) og professor Sören Koch (SK) ved Det juridiske fakultet, UiB, arrangerer en konferanse om nordisk rettskultur 1. til 2. juni. I den forbindelse har vi intervjuet dem om hva denne rettskulturen er.

Hvorfor snakker man om en nordisk rettskultur og hvilke land omfatter den?

SK: Nordisk rettskultur er et begrep som gjerne brukes til å avgrense Norden fra Europa og den angloamerikanske rettstradisjonen.

AN: Nordisk rettskultur brukes som felles betegnelse for rettskulturene i de fem nordiske landene. Våre nasjonale rettskulturer har mange fellestrekk og lang felles historie og skiller seg ut dersom man sammenligner dem med andre land.

SK: Geografisk omfattes som regel Skandinavia, men Norden og nordisk inkluderer også Island and og Finland. I tillegg finnes det en utvidet idé om nordisk kultur som også omfatter Baltikum. I tillegg ser man det i Skottland er visse tendenser til å definere seg selv som nordisk.

Hva kjennetegner denne kulturen?

SK: Felles verdier for den nordiske rettskulturen er blant annet den sterke troen på velferdsstaten. I tillegg har den en lite formalistisk og løsningsorientert tilnærming til retten, til forskjell fra for eksempel USA, hvor man er mer konkurransepreget. Ingen av de nordiske landende har heller etablert en forfatningsdomstol, som man finner særlig på det europeiske kontinentet.

AN: Kjennetegnende for den nordiske rettskulturen er pragmatisme, stor tillit til staten og en folkelig tilnærming til jussen. Det juridiske språket er relativt enkelt å forstå. Vi bruker for eksempel få latinske uttrykk og idealet er at folk flest skal forstå lovtekst og domstolsavgjørelser.

Vi har også en lang tradisjon for lokalt selvstyre og en velferdsstat som er tuftet på at velferdsgoder deles ut på individuell basis, altså at det ikke er familiebaserte. De nordiske land har også lang tradisjon for trepartssamarbeid ikke bare i arbeidslivet, men også på andre arenaer. Dette innebærer at regler om blant arbeidslivet blir utarbeidet i samarbeid mellom arbeidstakerne, arbeidsgiverne og staten. I tillegg blir forbrukerrettslige regler drøftet mellom forbrukerorganisasjoner, næringsdrivende og statlige myndigheter.

Språket er selvfølgelig en viktig faktor. Det at vi kan snakke vårt morsmål er viktig del av den fellesnordiske rettskulturen. Riktignok gjelder dette i mindre i Finland og Island, men det finnes fortsatt et språklig fellesskap på kryss av de nordiske land.

Hvilken verdi har det å snakke om en nordisk rettskultur?

SK: Man kan bruke rettshistorien for å forklare hvorfor de nordiske landene er grunnleggende enige om enkelte verdivalg, blant annet med et sterkt fokus på velferdsstaten. De skandinaviske landene som var politisk samlet i ulike  unioner siden middelalderen er kjennetegnet ved en høy grad av tillit til myndigheter og øvrigheter. I tillegg er protestantismen et fellestrekk.

Politisk sett er det mest interessant å bruke et slik begrep til å fremme felles verdier og holdninger mot andre kulturer. For å fremme disse verdiene i møte med andre kulturer, kan det være hensiktsmessig å fremheve det som er felles. Hver for seg er de nordiske landene små, med begrenset befolkning og økonomi, men de har mye å tilby. Dersom de skal få gjennomslag for sine verdier kan man få større autoritet ved å stå sammen. Det å bygge på et større felleskap skaper autoritet noe som er særlig viktig for jurister.

AN: Det nordiske samarbeidet har lange tradisjoner. Allerede på slutten av 1800-tallet utarbeidet man fellesnordiske lovforslag som dannet grunnlaget for lovgivningen som ble vedtatt i det nordiske land. I tillegg til at vi hadde felles tradisjoner og verdier da det mer formaliserte samarbeidet begynte på 1870-tallet, har samarbeidet i seg selv bidratt til å fremme felles forståelse og regler. Den dag i dag er det en forventning om at man ved utarbeidelsen av nye lover ser til våre nordiske naboer. Fordi vi har ganske like samfunn og lover lar seg løsninger ofte overføre fra ett nordisk land til et annet med små tilpasninger.

Det gir også mening å snakke om nordisk rettskultur særlig når man sammenligner med andre land både i Europa og på verdensbasis.

Hva kan andre lære av nordisk rett?

SK: Den høye tillitten til myndighetene, rettsvesenet og domstolene er noe som de fleste andre land ville ha stor nytte av. Overføringsverdien av denne erkjennelsen er imidlertid noe begrenset fordi tillitten til rettssystemet er avhengig av mange faktorer, for eksempel fravær av maktmisbruk i fortiden, økonomiske rammer og generelle holdninger i befolkningen.

AN: Den pragmatiske tilnærmingen er noe andre kan lære av oss. Man kan påstå at offentlighetsloven, som gir innsyn i virksomheten til offentlige etater, er Nordens gave til EU, ettersom den kan være et effektivt middel mot korrupsjon. De nordiske landene har tatt i bruk ny teknologi i større grad enn mange andre land. For eksempel er det vanlig at norske domstoler avhører vitner på telefon eller i en videosamtale, noe som er både enklere og billigere, mens det er uvanlig i mange andre land.