Hjem
Klima og energiomstilling

Nyhetsarkiv for Klima og energiomstilling

Gjennom et tverrfaglig kurs på bærekraftsmål 14 utdanner Universitetet i Bergen fremtidens forskere og ledere for et bærekraftig hav og for å gå kritisk i inngrep med 2030 Agendaen vedtatt av FNs medlemsland.
Bedre datastyring kan gi bedre forskning og mindre havforsuring og Benjamin Pfeil og gruppen hans ved Universitetet i Bergen hjelper FN i dette arbeidet.
I oktober 2018 ble Universitetet i Bergen tildelt en lederrolle av FN innen utdanning og forskning for et bærekraftig hav. I juni 2020 har FN bestilt en serie på fire artikler om havforskning fra UiB. Serien blir distribuert globalt av FN. Rektor Dag Rune Olsen vil ha en global dugnad for havet.
Vi tilbyr en rekke studier innenfor alle typer fagområder som vil gjøre deg i stand til å bidra til klima og energiomstilling for samfunnet. Vi har også et eget opplegg for skolen, barn og familier.
Energibruk og økonomisk vekst har historisk sett vært tett forbundet. Verden må nå både bruke energien mer effektivt og i løpet av få tiår gå over fra fossil energi til fornybar energi for å nå klimamålene.
Polysentrisk klimastyring i praksis: En studie av samspillet mellom norsk og amazonisk landbruks-politikk for klimaendringer.
CO2 er både et problem og en ressurs som kan brukes, for eksempel som utgangspunkt for nye materialer.
Våre forskningsmiljøer spiller en nøkkelrolle ved å frembringe kunnskap til å utrede samlet effekt og konsekvens av ulike handlingsalternativer, og peke på kunnskapsbaserte løsninger for en bærekraftig, klima-, nærings- og samfunnsutvikling.
Det nye, tverrfaglige Norway-Pacific Ocean-Climate Scholarship Programme bygger på mangeårig samarbeid mellom to universiteter som begge er orientert mot hav- og klimaforskning, og bygger videre på et tidligere samarbeid inngått på FNs første havkonferanse.
Smeltevann fra Norge og Barentshavet kan ha bidratt til at havet steg opptil 14 meter på under 350 år, viser en ny oppsiktsvekkende studie. Hittil har man trodd at dette skyldtes smeltevann fra Nord-Amerika og Antarktis.
Harald Ulrik Sverdrup vart ikkje ein like berømt polfarar som kollegaene Nansen og Amundsen, men det var han som fekk naturvitskapleg stjernestatus med ei måleeining i sitt namn. I Nature Physics fortel Tor Eldevik og Peter M. Haugan historia om éin sverdrup. 
Ny forskning viser at havsirkulasjonen er et vippepunkt som kan endre klimasystemet. Å passere et slikt vippepunkt kan innebere sivilasjonstruende endringer og en rask overgang fra en tilstand til en annen.
I eit eige møte om biologisk mangfald i verdshava gav forskarar og andre aktørar verdifulle råd til Utanriksdepartementet før viktige forhandlingar i FN om regulering av ressursutnytting på det opne hav.
Isbremmene rundt Antarktis blir tynnere, men ikke så raskt som varme havstrømmer skulle tilsi. Sammen med et helt spesielt bassengeksperiment viser målinger ved iskanten at ikke alt vann kan strømme inn under isen.
SDG Bergen Policy Briefs-serien ble presentert for forskere samlet til en workshop om vitenskapsdiplomati under Bærekraftskonferansen i Bergen.
Ny, unik DNA-teknologi har satt forskere i stand til å se på DNA hele 24 000 år tilbake i tid. De fant ut at de fleste fjellplanter ikke ble utryddet, men overlevde forrige varmeperiode. Hvordan klarte plantene det?
De under 30 er langt mer positive til vindkraft på land enn andre aldersgrupper, viser ny undersøkelse. Motstanden mot vindkraft på land er størst i områder med mest utbygging, som Sørlandet og Trøndelag. Havvind støttes av et stort flertall.
– For å få økonomi i fornybarbransjen, må vi kopiere oljeraffineriene og lage bioraffinerier som utnytter alt råstoffet og konsekvent utvinner mest mulig av det som har høyest verdi, sier UiB-professor Tanja Barth.

Sider