Hjem
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Populærvitenskap

Detaljer som er for små til å ses med det blotte øyet, er helt avgjørende for hvordan en organisme fungerer

For å skape våre egne konkurransefortrinn kan mennesket både lære av og etterligne naturen. Naturens nanoteknologi er blant flere spennende tema i den nye utgaven av det populærvitenskapelige tidsskriftet Naturen.

Naturen
Foto/ill.:
Naturen

Hovedinnhold

Lotusplanten har en unik evne til å holde bladene sine rene og støvfrie.

Dette oppnås ved at vanndråpene nærmest uhindret triller av bladet, og når de triller, plukker de opp urenheter omtrent som en snøball plukker opp snøfiller.

Nøkkelen til rene lotusblader finnes derfor i at bladenes overflate er særdeles vannavstøtende – mye mer vannavstøtende enn for eksempel en overflate som er behandlet med oljemaling – og overflaten omtales derfor som superhydrofob eller supervannhatende.

Lotusblomst
Photo:
Josep 2013
 

Den selvrensende lotuseffekten forårsaket av nanofibrene på bladets overflate, kan etterlignes og gi opphav til nanoteknologi, innen eksempelvis tekstilindustrien.

Dersom en kan lage klær med en slik superhydrofob overflate, så holder klærne seg reine og du holder deg tørr. Dermed kan dette gjøre impregnering av klær unødvendig, og kanskje gi en miljømessig gevinst.

Det finnes i dag flere ulike måter å fremstille slike nanofibre. En fascinerende produksjonsmetode innebærer å senke bomullstekstilet som skal gjøres superhydrofobt, ned i en løsning med karbonnanorør. Rørene fester seg til tekstiloverflaten og gir de nødvendige nanostrukturene.

Dette skriver Erik Flølo om i en ny artikkel i Naturen. Han er masterstudent i nanovitenskap ved Universitetet i Bergen, og forsker på feltet nanofysikk ved Institutt for fysikk og teknologi.

Naturen byr på følgende: