Hjem
Norskkurs ved UiB
Lærerne på Norskkursene

Norskkursene fra et lærerperspektiv

Hvilke forventninger og krav har lærerne til studentene på Norskkursene? Hvordan foregår undervisningen? På Norskkursene underviser femten dyktige lærere og her møter du to av dem, Pernille Myrvold og Katrin Saarik.

Hovedinnhold

Aller først, hvem er dere?

Katrin: Jeg kommer opprinnelig fra Estland, og jeg har en bachelorgrad i skandinavistikk fra Univ. i Tartu. BA-graden min omfatter nordisk, samt estisk som andrespråk og tysk. En del av BA-graden tok jeg imidlertid her på UiB og det var i den forbindelse at jeg oppdaget faget norsk som andrespråk. Jeg ble veldig nysgjerrig på dette faget og bestemte meg for å bruke et semester på det. Vi hadde noen fantastiske og inspirerende forelesere, så jeg ble bergtatt! Denne opplevelsen førte til at jeg fortsatte videre med norsk som andrespråk og bestemte meg for at det var norsklærer jeg ville bli. Jeg tok deretter hovedfag (master) i nordisk på UiB og skrev hovedfagsoppgaven min innen norsk som andrespråk. Jeg ble ferdig med hovedfaget våren 2004 og begynte å undervise på Norskkursene (den gang ANA) samme høst. Så jeg har jo vært her ganske lenge, og jeg stortrives!   

             
Pernille: Jeg vokste opp i Bergen, men flyttet til Lillehammer da jeg ble tenåring. Jeg bodde også i Qatar noen år som barn, og det var nok der min lidenskap for språk og kultur for alvor ble vekket. Jeg har en bachelorgrad i spansk og latinamerikastudier og hovedfag (master) i arabisk språk. I løpet av studietiden reiste jeg mye og studerte i andre land, deriblant Mexico, Spania, Qatar og Syria. Som masterstudent jobbet jeg også i mottaksapparatet for overføringsflyktninger og opplevde hvor viktig det var at flyktningene lærte seg norsk språk. Når jeg hadde tid, kunne jeg hjelpe folk med norsklekser eller oversette viktige brev. Det var slik jeg fikk øynene opp for norsk som andrespråk. Før jeg begynte som lærer på Norskkursene underviste jeg i arabisk her ved UiB i nesten 15 år. Som arabisklærer ved UiB opplevde jeg hvor viktig det var å sammenligne arabisk og norsk i undervisningen for å øke forståelsen og motivasjonen blant studentene. Implementeringen av norsk som hjelpespråk i undervisningen av arabisk førte til at jeg bygget opp en kompetanse som jeg fikk bruk for da jeg i 2016 ønsket å bytte jobb og prøve meg som norsklærer. Jobben er veldig givende på mange måter, jeg vil ikke bytte med noe annet.     
 

Hvem er det som tar norskkurs og hvordan jobber dere i timene?

Studentmassen vår er utrolig sammensatt. I en og samme klasse kan vi ha 19-åringer og 50-åringer, førsteårsstudenter så vel som professorer. De kommer gjerne fra mange steder i verden, som betyr ulike morsmål og kulturell bakgrunn. Årsaken til at de går på norskkurs er også ulik. Utenlandske nyansatte ved UiB ta norskkurs, mens utvekslingsstudenter tar det som et frivillig tilbud. Motivasjonen og entusiasmen for å lære norsk kan med andre ord være ganske så ulik, og dette må vi forholde oss til i undervisningen. Det er krevende, men samtidig utrolig spennende. Et mål for oss er å gjøre undervisningen variert og spennende, med ett og annet sprell. Humor og latter er viktig for trivsel og godt læringsmiljø. Det er også viktig å skape et miljø med stor takhøyde og trygge rammer.

Det er viktig å oppmuntre til aktiv deltakelse og skape en forståelse av at det er helt naturlig å gjøre feil.

I undervisningen går teori og praksis hånd i hånd. Noen ganger har vi mer tradisjonelle forelesninger med tekstgjennomgang og presentasjon av grammatikk. Andre ganger er det fokus på aktiv deltakelse der studentene samarbeider i grupper. Gruppearbeid er noe vi ofte tyr til. Det kan være seg rollespill, samtale eller diskusjon, det å løse skriftlige oppgaver i fellesskap eller å spille spill. Med andre ord legges det stor vekt på studentdeltakelse. Øvelse gjør mester! Denne formen for undervisning krever jo at studentene gjør hjemmearbeid og stiller forberedt til timene slik at det blir en nyttig økt for flest mulig. Det er dessuten god læring i det å hjelpe hverandre.    

Hva er det som blir forventet av studentene som går på norskkurs? 

Vi forventer at studentene våre er aktive og arbeidsomme.

Det å lære språk krever jevnlig innsats og engasjement.

Studentene må komme forberedt og delta aktivt i undervisningen. Men det er minst like viktig å bruke norsk aktivt utenfor klasserommet. Det å få seg norske venner og bekjente som man kan snakke NORSK med, er kanskje det mest effektive.

Men det er ikke alltid så enkelt å komme innpå nordmenn, så da kan det være en løsning å melde seg inn i ulike organisasjoner og idrettslag der det er andre nordmenn, benytte seg av ulike språktilbud, slik som språkkafeer og språktandem, skaffe seg en liten jobb (frivillig eller betalt), se på norske filmer og TV-programmer med tekst, høre på radio og podkaster, lese bøker, gjerne kombinert med lydbok.

Nordmenn kan fremstå som litt reserverte og tilbakeholdende, så derfor er det viktig å være aktiv og oppsøkende for å komme i kontakt med folk som man kan snakke og praktisere norsk med.

Skal man lære seg å forstå norsk slik som nordmenn faktisk snakker, er det viktig å være ute blant nordmenn som bruker sine ulike dialekter og talemåter. Dialektvariasjonen i Norge er spennende, men også en stor utfordring for de som lærer norsk. Det å trene seg opp i å forstå ulike norske dialekter er viktig for god integrering. Det forventes dessuten at studentene våre, spesielt på begynnernivå, har god forståelse i engelsk da både informasjon og undervisning krever dette. Men det er samtidig veldig viktig å ikke bruke engelsk mer enn nødvendig i hverdagen hvis målet er å bli flink i norsk. Det sier seg jo selv!  

Hva er det beste med jobben deres?

At ingen dager er helt like, at det er umulig å kjede seg på jobb. For oss er stor grad av selvstendighet og rom for kreativitet et stort pluss ved jobben vår, likeså det å ha muligheten til å variere mellom stillesittende kontorarbeid og aktiv klasseromsundervisning. Det er utrolig givende å møte studenter med ulik språklig, kulturell og geografisk bakgrunn. Og ikke minst er det gøy å se den språklige utviklingen til mange studenter i løpet av et semester. Vi er også heldige å ha et godt arbeidsmiljø med mange flinke og inspirerende kolleger. De to siste årene har vi i tillegg til vanlig undervisning også jobbet med et bokprosjekt sammen med tre andre kolleger.
Dette har vært spennende, slitsomt, kreativt og veldig lærerikt!