Hjem
Institutt for klinisk odontologi

EU prosjekter til Institutt for klinisk odontologi

Førsteamanuensis Kamal Mustafa, professor Kristina Arvidsson Fyrberg og professor Sølve Hellem skal arbeide med utvikling av nye biomedisinske tilnærminger til rekonstruksjon av beinvev (tissue engineering).

Foto/ill.:
Rune D. Haakonsen

Hovedinnhold

Institutt for klinisk odontologi er partner i 2 EU prosjekter innen det 7. rammeprogrammet med oppstart i januar 2010. Prosjektene VascuBone og REBORNE har hver en ramme på 12 millioner euro over 5 år og i prosjektet VascuBone er forskerne ved IKO største partner og mottar halvparten av prosjektets totale tildeling.

Kamal Mustafa, Kristina A. Fyrberg og Sølve Hellem, som alle har tilknytning til Senter for klinisk odontologisk forskning, skal i VascuBone arbeide med å utvikle en verktøykasse for beinregenerasjon blant annet ved å utvikle metoder for å anvende stamceller til nydannelse av beinvev. I REBORNE skal det utføres kliniske forsøk der det brukes avanserte biomaterialer og celler som stimulerer beinheling hos pasientene. Arbeidet skal utføres i samarbeid med fagmiljø ved Gades Institutt og Institutt for biomedisin, samt Haukeland Universitetssykehus og avdeling for oral kirurgi og oral medisin ved Odontologisk Universitetsklinikk.

Behovet for beinregenerasjon innenfor ortopedisk kirurgi så vel som ved behandling av defekter i kjeve-, ansikts-, og skalleregionen er sentralt i den kliniske hverdagen. Det dreier seg for eksempel om rekonstruksjon av beindefekter som oppstår på grunn av til dels omfattende tumorkirurgi, ikke tilhelte brudd, omfattende skjelettskader og vekstforstyrrelser i skalle, ansikt eller andre deler av skjelettet, samt kjevebeinstap på grunn av manglende tenner i en eller begge kjever.

Autologe beintransplantater, oftest bestående av kortikalt eller kortiko-spongiøst bein ansees fremdeles som ”the golden standard” ved denne behandlingen. Men defekter i skjelettet krever ofte en beinmengde som ikke er lokalt tilgjengelig og donorstedet for beintaking blir da oftest øvre kanten på bekkenbeinet, noe som medfører et ytterligere kirurgisk inngrep med dertil hørende morbiditet. Allogene beintransplantater benyttes spesielt innenfor ortopedisk kirurgi og ved mindre defekter i kjevene har syntetiske beinsubstitutt vært utprøvd i flere år. Bruk av nye materialer, transplantasjon av beinceller og bioaktive molekyler alene, eller i kombinasjoner, utforskes i dag i omfattende grad.

Målet for det framtidige ”beinsubstitutt” vil være et optimalt biomaterial som bærer av ønskede cellekombinasjoner for regenerasjon av bein og blodkar. Samtidig skal substituttet til en hver tid ha ønskede mekaniske egenskaper, stimulere beinregenerasjonen i defekten og gradvis resorberes uten inflammatoriske reaksjoner av skadelig art.