Shahram Khosravi om pandemien og grenser

Shahram Khosravi, professor i sosialantropologi ved Stockholms universitet og ein av forskarane på SKOK sitt WAIT-prosjekt, vart intervjua av Daniel Blanga Gubbay som ein av fire samtalar/leseøkter strøymd direkte på nett i april. Etter å ha blitt inspirert av filmen frå 1995 ved same namn, organiserte Gubbay Four Rooms som ei virtuell leiligheit som knyter saman rom i fleire deler av verda.

Radikal solidaritet er å avvise grenser

I følge Gubbay inviterte han Khosravi på bakgrunn av følgande setning: «Nokre grenser er ikkje lenger plassert langs grenser i det heile.» Samtalen utforskar korleis Covid-19-situasjonen forsterkar grenser på innsida av eit samfunn, og kor viktig det er å snakke om grensepraksis i staden for faktiske grenser. Khosravi vektlegg behovet for radikal solidaritet, noko som inneber å avvise grenser. For å kunne ha solidaritet utan at det kjennes som ei plikt, må ein dekolonisere solidariteten gjennom konstant sjølvransaking. I følgje Khosravi er grensepraksis ei form for koloniseringspraksis. 

Å vente i pandemitider

Khosravi snakkar også om tema relatert til WAIT-prosjektet i videoen. Pandemien har gjort til at vi alle no ventar i uro på ei usikker framtid, hevdar han. I tillegg har vi blitt ute av stand til å røre på oss slik vi vanlegvis gjer. Som WAIT-prosjektet har utforska er dette akkurat den typen venting som karakteriserar irregulær migrasjon.

Samtalen startar rundt fem minuttar ut i videoen, og mot slutten les Khosravi teksten When home does not exist, what does self-quarantine mean: street children in Iran.