Standardiserte prinsipper for kritisk revidering av samlinger og katalogisering

SPØRSMÅL TIL REFLEKSJON VED ETISK KATALOGISERING: 

Er det verdier eller prinsipper som kommer i konflikt med hverandre? 

 Ifølge åndsverkloven kan vi ha lov til å publisere et bilde, men det kan likevel være usikkert om det er etisk forsvarlig. På samme tid må vi huske på ansvaret vi har som arkiv, for å tilrettelegge for at enkeltpersoners og gruppers behov for å kjenne egen historie og kultur blir ivaretatt. Tenk alltid gjennom likeverd, mangfold, inkludering, åpenhet, sannhet, tillit, kunstnerisk frihet etc. Les nylig angitt lov om samfunnsdokumentasjon og arkiver . 

Foreligger det politiske, historiske eller samfunnsmessige endringer som påvirker lesningen av bildet? 

Holdninger har endret seg over tid. For eksempel har samisk kultur blitt fremstilt ensidig og stereotypisk gjennom historien, gjennom blant annet eksotifisering  i turismefotografi. Ved å understreke slike fakta i bildebeskrivelsen, kan vi bevisstgjøre om historiske holdninger uten å gjenskape dem. Vurder derfor alltid om slik kontekstualisering bør påpekes.  

Er det spesifikke grupper som særlig berøres eller kan ha interesse av bildet?  

Reflekter over om det er etterkommere, rettighetshavere, utsatte samfunnsgrupper, individer eller institusjoner som berøres av bildet, og hvilke syn de kan ha. For eksempel vil samer og samiske foreninger ha særlig interesse av bilder som skildrer samisk kultur.  

Dette er første utgave av Billedsamlingens standardiseringsprinsipper, utviklet under prosjekt Kritisk Katalogisering 2025 med Runa Halleraker og Linn Heidi Stokkedal, som fokuserte på samisk innholdsmateriale. Vi anser dokumentet som levende, og vi håper det blir revidert og forbedret mange ganger i framtiden!  

Lykke til med katalogiseringen – husk at det sjeldent finnes klare fasiter med dette arbeidet, så prøv deg fram og tørr å ta feil!  

TITLER 

Vi endrer titler på et bilde hvis språkbruken kan anses som misvisende eller nedverdigende, uansett om tittelen er original eller ikke. 

Eksempler: 

• “Lapp”/”lappisk” er utdatert språk - vi bruker i dag “Same”/”samisk”.  

• “Pike”/”jente” kan anses som misvisende og potensielt nedverdigende når det blir brukt om en ung voksen kvinne. Bruk heller “kvinne”/”ung kvinne” 

• “Kone” er et liknende eksempel, da det kan ha blitt brukt om godt voksne kvinner, uansett om de var gift eller ikke. I dag kan det være bedre å anvende “kvinne”/”eldre kvinne” - med mindre man vet helt sikkert at kvinnen er gift.  

Vi velger ny tittel ved å bevare kjernebudskapet av bildet og originaltittelen. Det må samtidig tas med i betraktning konteksten av den tid som bildet ble tatt eller katalogisert sist, versus hvordan de samme ordenene og holdningene kan tolkes i dag.  

Hvis en avbildet person er sikkert identifisert med navn, vurderer vi om tittelen skal endres til personens navn, særlig hvis tidligere anvendte tittel er ekstremt generell og/eller nedverdigende, f.eks. “Lappekone”. 

Vi loggfører historikken av tittelendringen, synlig for brukeren. Den gamle tittelen legges på topp av beskrivelsesfeltet til bildet. Vi formaterer det slik: Originaltittel: "Lappetelt" (i bruk frem til 13.06.2025) 

Finnes det flere titler som er anvendt tidligere, legger vi alle disse synlig loggført i bildebeskrivelse. Om vi ikke vet om tittelen er en original, kan vi alternativt skrive “Tidligere anvendt tittel”. Hvis grunnlaget for endring  ikke virker åpenbar, kan vi skrive en forklaring i Intern note.  

Vi beholder titler som bruker eldre eller muntlige skrivemåter, så lenge de ellers er uproblematiske. Stedsnavnet ”Kautokeino” kan til eksempel være skrevet “Kautokæino”. 

I noen veldig få tilfeller, velger vi også å beholde titler som er problematiske, for å beholde et poeng. Dette gjelder fotografier som eksplisitt skildrer nedverdigende situasjoner. Et eksempel på dette er når bilder viser såkalte “lappeleirer”, hvor samer har blitt satt på utstilling i kunstige miljøer, likt som en dyrepark.   

Vi oversetter titler hvis bildet er relevant for grupper som bruker andre språk, og vi har ressurser til dette. Eksempelvis oversettes titler på bilder relatert til samisk kultur til samisk, i utgangspunktet nordsamisk. Ideelt hyres en oversetter, men ved manglende ressurser kan Google translate, KI eller andre oversettelsesprogrammer brukes. Vi anser det som bedre med forsøk på oversettelse enn ingen oversettelse. 

Den Norsk-Nordsamiske ordboken Davvi Girji fungerer godt til oversettelse av enkeltord.  

EMNEORD 

• Vi skaper nye emneord for å tilstrekkelig synliggjøre flest mulig aspekter ved et bilde 

• Vi oppdaterer eksisterende emneord når språket kan tydeliggjøres eller oppdateres 

• Vi legger alternative skrivemåter eller synonymer for et emneord i Alternativ term 

• Vi legger utdaterte eller nedverdigende synonymer i Skjult term 

• Vi legger inn definisjon av emneord der vi finner, og henviser gjerne til kilden 

Vi bruker så spesifikke emneord som mulig i katalogiseringen. Emneord ligger i hierarki, hvor for eksempel “samiske klær” ligger overordnet, og mer spesifikke ord som “pesk” og “bellinger” ligger under. Ved manglende kunnskap eller ressurser til å innhente detaljert info, kan de mest overordnede emneordene være nok. Har vi derimot ekstra ressurser til katalogiseringen, kan også fagpersoner eller interessegrupper kontaktes for videre utdyping av info, forslag til oppretting av nye emneord og kvalitetssikring av arbeidet.  

Vi legger utdatert språk som skjulte termer. Eksempelvis “lapp” ligger som skjult term og er søkbart, selv om det er utdatert og derfor ikke synliggjøres.  

Vi oversetter emneord til andre språk dersom det kan direkte tilknyttes en gruppe som anvender dette språket.  Vi fokuserer særlig på dette hvis emneordet relaterer seg til urfolk, eller nasjonale eller etniske minoriteter.  

Er emneordet for eksempel relatert til samisk, anvender vi en samisk oversettelse av ordet, og legger dette sidestilt med det norske emneordet under Foretrukken term. Vi anvender nordsamisk som standardisert samisk språk, med mindre betegnelsen har tydelig tilhørighet til en annen spesifikk samisk gruppe. Alternative samiske skrivemåter og andre samiske oversettelser av ordet, så vel som norske synonymer, legger vi under Alternativ term.  

Vi velger ord gjennom egen forsking så langt det lar seg gjøre, men anbefaler kvalitetssikre og innhente dypere info fra kontakt med relevante fag/-interessegrupper. 

KONTEKSTUALISERING 

Å utvide konteksten til et bilde er med på å tilgjengeliggjøre og respektere både fotografen, motiv og evt folkegruppe. Er det en serie med bilder, sammenfatter vi gjerne en liten kontekstualiseringstekst som kan følge hvert enkeltbilde og er en enkel copy-paste-jobb. Dette kan sikre at brukeren av bildet får med seg det overordnede ved verket og/eller samlingen uansett fra hvilken inngang de fant samlingen.  

 Vi bruker følgende oppsett og rekkefølge på eventuelle elementer i beskrivelsesfelt: 

• Tittelendring 

• Kontekst til enkeltbildet 

• Om fotografen 

• Om samlingen 

• Annen info 

Vi stiller følgende spørsmål og besvarer der infoen finnes: 

• Hvordan kom bildet/samlingen til Billedsamlingen? 

• På hvilket grunnlag/med hvilken hensikt var bildet tatt? 

• Ligger det politiske, historiske eller samfunnsmessige endringer som påvirker lesningen av bildet og dermed bør påpekes? 

• Hvem/hva er motivet? (navn, rolle, sted osv.)  

• Er det detaljer som kan være interessant for spesifikke brukere?  

Ved manglende info, bruker vi følgende metoder: 

• Omvendt bildesøk (google image search) - har noen skrevet om bildet på andre nettsider?  

• Nasjonalbiblioteket – finnes det bøker skrevet om hendelser, steder, objekter eller personer representert på bildet?  

• Digitalarkivet – finnes det mer informasjon om en person eller familien til den du har navnet på?  

• Kunstig Intellige/ns (KI) - kan det være skrevet om en person eller et sted med andre skrivemåter, eller kan det være informasjon i arkiv fra andre land?  

• Ta kontakt med fagfolk og informanter – kan det være at andre sitter med faglig, personlig eller lokal informasjon? 

IDENTIFISERING 

Vi oppretter profiler på personer (Aktør -> Person) og steder (Sted) når vi identifiserer disse på et bilde, og legger inn så mye info som mulig. Denne profilen lenkes til det relevante bildet under Avbildet.  

Hvis en avbildet bygning er identifisert med navn skal bygget likevel ha en viss historisk betydning for at vi oppretter en profil på dem under Sted, som så lenkes til under Avbildet. Hvis bygningen har artikler om seg på nett, anser vi bygget som betydelig nok. Vi anbefaler å sitere fra og lenke til nettartikkel under bygningens profil. Husk å bruk kildekritikk! 

Ved usikker identifisering må det vurderes om det skal opprettes en profil eller ikke. I slike tilfeller bør representasjonen og søkbarheten av bildet måles opp mot hverandre. I mange tilfeller anbefaler vi å opprette slike profiler til tross for usikkerhet. Dette for at flere bilder av samme person eller sted kan lenkes sammen, og dermed øke sjansene fremtidig verifisering. 

Hvis identifiseringen, for eksempel av en person, er usikker, er det viktig å tydeliggjøre dette i bildebeskrivelsen. Språk som “kan hende”, “trolig” eller “-mest sannsynlig” kan angi graden av troverdighet. 

Hvis det finnes flere teorier om hvem eller hva som er avbildet på ett og samme bilde, bør alle teoriene komme fram i bildebeskrivelsen. Her kan det bli vanskelig å lenke profiler under Avbildet på en måte som sidestiller teoriene, og dette må derfor vurderes per tilfelle.  

Ved manglende identifisering av en person, bruker vi en generell “Ukjent”-profil som lenkes til under Avbildet. Slik kan alle uidentifiserte grupperes, og potensielt jobbes videre med hvis ny informasjon eller teknologi dukker opp i framtiden.  

STEDSNAVN 

Vi legger inn så spesifikke stedsnavn som mulig på bildet. 

Vi oversetter stedsnavn til språk som stedet har en tilknytning til, og så langt det lar seg finne. Dette øker søkbarheten av stedet for den relevante interessegruppen. 

Norgeskart har oversikt over alle offisielle stedsnavn i Norge. Søk i norgeskart.no på det stedsnavnet du ønsker informasjon om. Klikk deretter på “Se fakta om stedsnavn” og så klikk videre på det navnet mest relevant for ditt søk. Her vil du få opp et faktaark på Kartverket som viser alle offisielle oversettelser av ditt valgte stedsnavn.  

Ved utenlandske steder, legger vi både det norske navnet og landets egne stedsnavn i flatt hierarki under Foretrukket navn. 

Mange steder har kun ett offisielt navn, men det kan likevel finnes uoffisielle oversettelser av stedsnavnet. For eksempel er ikke Bergen oppført med samiske oversettelser i Kartverket, men det finnes likevel uoffisielle oversettelser: nordsamisk Birgon, kvensk Peruna, romani Berna-Fåron. Vi legger uoffisielle oversettelser av stedsnavn under Alternativt navn.  

Når stedet er del av Sápmi (samiske områder), legger vi norsk stedsnavn og oversettelsen på det mest relevante samiske språket,  i flatt hierarki under Foretrukket navn. Dette gjør vi uansett om det samiske stedsnavnet anses som offisielt eller ikke.  

Ofte finnes det mange samiske versjoner av et norsk stedsnavn, både på ulike samiske språk og med varierende skrivemåte. Så langt vi finner, legger vi også inn andre samiske oversettelser av stedet under Alternativ term. Sátni.org kan brukes til å finne flere uoffisielle oversettelser. 

Vi legger også til eldre skrivemåter av et stedsnavn, der det kan være relevant for samlingen. Disse kan for eksempel være hentet fra litteratur, fotografens protokoll eller annen bildemetadata. Dette legges under Alternativt navn.   

SPRÅKKODER 

Alle andre språk enn norsk skal ha språkkode i Protege.  

Språkkoder for samisk og kvensk: 

KILDEHENVISNING 

Ofte er det nyttig å bruke andre kilder til å utfylle metadata på et bilde. Dette kan være info om personer, steder, bygninger, objekter, hendelser osv.  

I et ideelt scenario får bildet en original beskrivelsestekst som flyter godt som helhet og representerer det spesifikke bildet. Det kan gjerne være fint å kombinere sitat og parafrasering og bruke flere kilder. Dette gir rom for at viktige detaljer i spesifikke områder i bildet kan bli fremhevet.  

Her kan gjerne krldehenvisningen lenkes til direkte i teksten – hvis den eksisterer som åpen nettkilde.  

Ved grovkatalogisering er det gjerne praktisk å kopiere inn et helt sitat, og referere til kilden på bunnen. 

Ved mottakelse av informasjon fra muntlige kilder, hvor det ikke er snakk om publiserte tekster, kildehenviser vi kun i Intern note med navn og dato, samt med hvilken informasjon som er gitt. Helst bør dokumentasjonen av korrespondansen arkiveres i et filsystem som kan henvises til.  

Legger vi inn info på en profil for en person, sted eller bygning kan kildene lenkes til i Har nettside, eller direkte i teksten.  

Har vi hentet definisjons-info om et emneord, kan kilden henvises til i parantes bak infoteksten direkte i beskrivelsesfeltet. 

REGLER FOR SAMTYKKE AV PUBLISERING  

Et fotografisk bilde er vernet i det som gir lengst vernetid av: 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, eller 50 år fra utløpet av det år bildet blir laget. Men hvis bildet er tatt før 30. Juni 1995, var det andre regler – dermed sies det at man i teorien kan publisere fritt bilder før den tid. Vern om lov til å publisere bilder av avbildede personer, uten samtykke fra individ/arvinger/pårørende er 15 år etter avbildede persons levetid. Ved ukjent avbildet person, må man anta ca alder, men de samme reglene gjelder. Les mer om dette på Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum. 

Standardiseringen er skrevet basert på bruk av katalogiseringsprogrammet Protege 3.6 og nettsiden marcus.uib.no