Hjem
Universitetshagene
Fragmenter fra Muséhagens historie

Muséhagen 125 år

Muséhagen ble planlagt som en levende forlengelse av utstillingene innendørs i Bergen Museum og 4. mai 1898 vedtok museets styre å åpne hagen for publikum. I 2023 feirer vi 125 år med botanisk formidling i Bergen.

Neste
Kart Muséhagen 1900
Museets første botaniker Jørgen Brunchorst ville vise innenlandske arter og en utstilling om plantenes systematiske grupper. Originalplanen for hagen er ikke funnet, men et kart fra muséets 75-års jubileumsbok (1900) viser hvordan hagen var oppbygd med stier i buede former. Svært lite er kvar av disse stiene i dag, kun i Gamlehagen. Muséhagen ble vernet i 2013.
Foto/ill.:
Universitetsmuseet i Bergen
1/6
Steinbedet og gullkarse
Steinbedet er plassert i hagens mest gunstige plass. Her trives varmekjære vekster og planter som tåler lite frost. Her er en samling ulike kameliaer, noen vinterblomstrende lave busker og stauder som gullkarse, fra Andesfjellene. Den kom till Muséhagen 1930. Anlegget sto ferdig 1927 og tidligere var her en kunstig gravhaug.
Foto/ill.:
Siri S Jansen and UiB
2/6
Muséhagen før vannhagen
Plantehuset består av tre avdelinger: En ti meter høy palmeavdeling i midten, med to sidefløyer, en tropisk og en sval. Opprinnelig var huset en gave fra kjøpmann Conrad Mohr og det kom som ett byggesett fra Tyskland. Det ble offisielt åpnet i 1901. Området ved muséets sørfløy var opprinnelig et myrområde eller en dam. Dette ble fylt igjen da hagen skulle opparbeides. Her var plen og runde blomsterbed. En tid stod bautasteinen her og senere Armauer Hansens byste.
Foto/ill.:
UiB
3/6
Vannhagen i Muséhagen
Prof. Nordhagen ville dyrke vannplanter og lot bygge en rettlinjet vannhage med tre dammer, som stod klar 1931. Dette er nå hagens fremste område for kultivarer.
Foto/ill.:
UiB
4/6
Høstaralia, Aralia elata
Et av de eldste og kanskje mest interessante av hagens trær er høstaraliaen som ble plantet i 1898 av Brunchorst. Den står ved gjerdet utmed Olaf Ryes vei og blomstrer sent i september, første gang i 1901, med store blomsterstander som er meget populære blant bier og andre insekter. Den skyter lange rotskudd som har store torner og er kjent under namnet «fandens spaserstokk».
Foto/ill.:
Per Harald Salvesen, UiB
5/6
Victoria cruziana, nøkkerose
Victoria er verdens største nøkkerose. Arten som vi har er fra Paraguay. Den oppvarmede victoriadammen ble bygget på 1960-tallet. Dammen ble tildekket på vinteren til vi i 2019 fikk en gave som gjorde det mulig å bygge glasshus over dammen. I huset finnes også noen andre tropiske vannplanter. Vanntemperaturen i dammen ligger konstant på 28°C.
Foto/ill.:
Torsten Eriksson, UiB
6/6
Tilbake