Realfagene er nøkkelen
Realfagenes helt sentrale rolle i Norges fremtidige verdiskaping og omstillingsbehov, var tema da Erna Solberg og Høyre besøkte Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
Hovedinnhold
Norge har et stort behov for omstilling og utvikling av nye næringer og arbeidsplasser. For å få til dette mener Høyres partileder Erna Solberg at det må investeres i forskning, utvikling, kunnskap og infrastruktur, noe hun blant annet løftet i sin tale til NHOs årskonferanse.
- Dessverre ser vi at offentlig finansiert forskning som andel av BNP faller, at infrastrukturinvesteringer stagnerer, og at vi ikke utdanner nok av den kompetansen som bedriftene trenger, sa Solberg.
Universitetet i Bergen (UiB) er et realfagstungt universitet. Med over 4000 studenter, og med mer en tredjedel av de faglige årsverkene ved universitet, er Fakultet for naturvitenskap og teknologi(NT-fakultetet), en realfaglig motor på Vestlandet. Fagmiljøene ved NT-fakultetet står også for nær 40 prosent av UiBs eksternfinansiering. I sin åpning løftet rektor Margareth Hagen viktigheten av innovasjonskraft i møte med omstillingsbehovene vi står ovenfor.
- Vi må ha et utdanningssystem som sørger for at næringslivet får den kompetansen de trenger.
- Etter mange år med vekst i produktivitet og velferd, så har bildet blitt mer komplisert. Vi ser det i perspektivmeldingen nasjonalt, og i Draghi-rapporten internasjonalt. Vi trenger mer innovasjonskraft for å møte omstillingsbehovet i fremtiden, sa Hagen.
Linken mellom fremragende forskning og innovasjon på den ene siden, og verdiskaping og arbeidsplasser på den andre, var helt sentralt under Solberg og Høyres NT besøk. Solberg fikk blant annet se topp internasjonal forsking innen karbonfangst og -lagring, robotiserte kjemilaboratorier, banebrytende chipproduksjon, diamantforskning og fakultetas nye Mattestue.
Besøket var inspirerende og spennend, noe Solberg ga klart utrykk for, i et lengre innlegg på sosiale medier i ettertid.
- Hvordan sammenhengen mellom grunnforskning de driver og det som næringsutvikling og muligheter fremover. Det er utrolig spennende. Når jeg ser hvordan nanoteknologi kan bidra til helt nye løsninger og bidra til at vi på chip-siden, kan være konkurransedyktig og ikke være så avhengig av Kina, og levere gode og bedre chiper fremover. Det kommer ut fra et institutt og en dame, på Fysikk instituttet i Bergen, nemlig Bodil Holst, så syntes jeg det er spennende å se på.
- Eller når jeg treffer forsker som snakker om hvordan det arbeidet de har gjort med karbonfangst og lagring på fysikk og matematikk, viser hvordan vi faktisk kunne overtale mange skeptiske politikere på hvorfor fysikken er sånn at det er sikkert å lagre karbon i Nordsjøen. Jeg lærte nemlig at over noen hundre år så blir det sånn at karbonen går til bunns isteden for å gå opp.
- Jeg lærte også mye der om en av de tingene jeg syntes vi må diskutere mye fremover. Altfor få ungdommer tar realfagsfordypning. Alt for få ungdommer kvalifiserer seg til de tunge studiene, som igjen er de studiene vi kommer til å trenge fremover.
