Hjem
Om UiB

Universitetet i Bergens historie

Den 9. april 1946 fattet Stortinget sitt vedtak om å opprette Universitetet i Bergen. I løpet av 1948 var virksomheten i full gang.

Neste
Feiring av grunnstensnedleggelse av Universitetet i Bergen, 1946
FEST I BERGEN: Feiring av grunnstensnedleggelse av Universitetet i Bergen, 1946.
Foto/ill.:
Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen
1/4
Datamaskinen Emma ankommer Geofysisk institutt
EMMA TIL UIB: Landets første kommersielle datamaskin, Emma, kom til Geofysisk institutt i 1958.
Foto/ill.:
Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen
2/4
Fra bibliotekets lesesal ved Bergens Museum
LESESAL PÅ MUSEET: Fra bibliotekets lesesal ved Bergens Museum tidlig 50-tall.
Foto/ill.:
Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen
3/4
Studenter på vei til det nye Universitetsbiblioteket
NYTT BIBLIOTEK: Studentene på vei fra Bergen Museum til det nye Universitetsbiblioteket i 1961.
Foto/ill.:
Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen
4/4
Tilbake

Main content

Med stortingsvedtaket 9. april 1946 var Universitetet i Bergen formelt opprettet. Lov om Universitetet i Bergen trådte i kraft 30. august 1946.

I europeisk sammenheng er Universitetet i Bergen et ungt universitet. Men de akademiske røttene går dypere. Det har i lang tid foregått vitenskapelig virksomhet og undervisning ved Bergens Museum, etablert allerede i 1825.

Fra Bergens Museum til et moderne universitet

Stortingspresident Wilhelm Koren Christie var en av grunnleggerne av Bergens Museum i 1825, og troner i dag på sin støtte på Muséplass, skuende ned mot sentrum av byen. I kraft av posisjon og entusiasme var Christie viktig for å skape giverglede og godvilje for det nye museet. De store museumsbygningene slik de står i dag reiste seg i løpet av 1860-årene. En annen sentral person i opprettelsen av Bergens Museum var D.C. Danielssen som arbeidet hardt med å skaffe midler til museet.

Allerede på denne tiden antydet noen at museet skulle arbeide for "... opprettelsen av en vitenskapelig høyskole for Vestlandet i Bergen". Universitetstanken var sådd.

I 1907 kom "den Sundtske Lærestol i Zoologi" til. For første gang kunne Bergens Museum tilby undervisning på universitetsnivå. I 1914 får de fem faglige lederne professortitler: dr. August Brinkmann på Zoologisk avdeling, dr. Bjørn Helland Hanssen på Biologisk stasjon, Jens Holmboe på Botanisk avdeling, dr. Carl Fredrik Kolderup på Mineralogisk-geologisk avdeling og dr. Haakon Shetelig på Historisk-antikvarisk avdeling. De nye avdelingene viser hvilke som var de sentrale fagområdene i bergensmiljøet. 

Ved inngangen til 1940-årene hadde det utviklet seg solide forskningsmiljø ved og i tilknytning til Bergens Museum. I tillegg til forskningen drev museet nå høyere undervisning innenfor ulike fagområder, riktignok med eksamensavvikling i Oslo.

Det var naturlig at særlig fagområder knyttet til været og havet fikk godt fotfeste i det akademiske miljøet i byen. Jordskjelvstasjonen i Bergen og Værvarslinga på Vestlandet var blitt kjent blant de fleste nordmenn. Havforskning, oseanografi, biologi, geologi og meteorologi var fagområder som hadde tyngde i Bergen.

Det nye Universitetet i Bergen ble i 1946 etablert med utgangspunkt i Det matematisk-naturvitenskapelige, Det historisk-filosofiske og Det medisinske fakultet. Universitetet i Bergen ble et nytt, moderne alternativ til en mer tradisjonell universitetsmodell konsentrert om de lange embetsstudiene. 

På 1960- og 1970-tallet ble universitetsutdanning for alvor et tilbud til større deler av norsk ungdom. Ved Universitetet i Bergen økte tallet på studenter fra vel 1000 i 1960 til knapt 8 000 i 1975. De fleste av de ferdige kandidatene fikk arbeid i offentlig virksomhet. Også universitetene selv ble en viktig mottaker av akademisk arbeidskraft. Den neste store studentbølgen kom i 1990-årene. Fra 1987 til 1995 ble studenttallet mer enn fordoblet, fra 8 700 til 17 800 studenter. I forhold til arbeidsmarkedet er en av de store utfordringene for Universitetet i Bergen i dag å bidra til at universitetskandidatene og akademisk kompetanse i høyere grad også blir benyttet i privat sektor.

Et nytt og moderne universitet

Et av de fremste politiske argumentene for å opprette et nytt universitet i Bergen var oppgavene det nye universitetet skulle løse for Vestlandet. Universitetet i Bergen skulle være et moderne universitet som skulle tjene samfunnet omkring. Kleppekomiteen utredet ved begynnelsen av 1960-årene dimensjoneringen av UiB. Universitetet skulle utvikles til å ta imot og utdanne rundt 3 000 studenter. Sammen med reguleringsplanene for Nygårdshøyden, la dette viktige føringer på universitetets videre utvikling.

Planene om å etablere samfunnsvitenskapelige fag kom på 1960-tallet. Et av de viktigste argumentene for dette var at faglig virksomhet og studietilbud skulle utvikle seg i nært forhold til utviklingen i samfunnet. Utviklingen av nye studietilbud skjeler i høyere grad enn før til behove i samfunnet, som f. eks. etableringen av høyere fiskeriutdanning i 1972. I tillegg øker omfanget av den eksternt finansierte oppdragsforskningen, og den blir bedre organisert.

Forskningsstiftelsen ved Universitetet i Bergen (Unifob), etablert i 1986, blir viktig i arbeidet med å organisere den eksternt finansierte virksomheten og koble oppdragsgivere utenfra til universitetsmiljøene.

De plasserte Bergen på kartet

Et utvalg av tre vitenskapsmenn fra tre ulike epoker og representanter for ulike fagområder som virkelig satte Bergen på det internasjonale vitenskapskartet. De har stått sentrale i utviklingen av sine fagområder ved UiB og er inspirasjonskilder for dagens og morgendagens forskergenerasjoner. 

Han løste lepragåten

Gerhard Armauer Hansen (1841-1912) oppdaget leprabasillen.

Spørsmålet om spedalskhet var arvelig eller smittsomt var et viktig tema blant medisinerne på 1800-tallet. Resultatene som Armauer Hansen gjorde offentlige i 1874 var et vendepunkt i oppfatningen av årsakene til og forståelsen av spedalskhet. Han viste at sykdommen ikke kunne være arvelig, men skyldtes smitte av spedalskbasillen bacillus lepræ.

I 1870-80 årene var Armauer Hansen arkitekten bak to viktige lover om spedalskomsorgen. Land over hele verden bygde kampen mot sykdommen på hans arbeid. I 1875 var det rundt 2 100 spedalske i Norge. Da Armauer Hansen døde var det bare 300 igjen.

Den moderne værvarslingens far  

Vilhelm Bjerknes (1862-1951) regnes som grunnleggeren av den såkalte bergensskolen i meteorologi. Metoden som denne retningen utviklet førte til gjennombrudd for ny kunnskap og for nye arbeidsmåter i praktisk værvarsling.

Værvarslingen ble nå mer utviklet etter vitenskapelige prinsipper, med et mye tettere observasjonsnett som gav en bedre forståelse av de atmosfæriske prosessene som gir oss været. Arbeidet til Bjerknes var viktig for å forstå bevegelser i luft og hav, spesielt hvordan disse oppstår som resutat av termiske prosesser. 

Europaforskeren fra Bergen

Stein Rokkan (1921-1979) var ledende i internasjonal statvitenskap og sosiologi etter den andre verdenskrig. Han mål var å gjøre det mulig å gjennomføre kryssnasjonale analyser av politisk samfunn som omfattet ny teori- og metodeutvikling, standardisering av dataproduksjon, oppbygging av dataarkiv og utvikling av praktisk forskningssamarbeid. 

Stein Rokkan grunnla Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste i Bergen, grunnla og bygde opp Sosiologisk institutt og stod sentralt i etableringen av Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen.

Historiske milepæler

1825: Bergens Museum opprettet etter initiativ av stortingspresident W.F.K. Christie.

1873: Armauer Hansen oppdager leprabasillen og setter Bergen på vitenskapens verdenskart.

1892: Bergens Museums lover vedtas. Der stilles det opp som hovedformål å arbeide for en høyskole for Vestlandet.

1895: W. C. Brøgger holder sitt foredrag om opprettelse av et eget universitet i Bergen.

1907: Undervisning ved Bergens Museum ble satt i gang ved at den Sundtske Lærestol ble opprettet. Syv år senere ble avdelingslederne ved museet utnevnt til professorer.

1938: Nedsetting av Indrebø-komiteen, som skulle utrede spørsmålet om eventuell opprettelse av et universitet i Bergen. 

1946: Stortinget vedtar 9. april 1946 opprettelse av Universitetet i Bergen. Lov om Universitetet i Bergen trådte i kraft 30. august 1946.

1948: Åpningen av universitetsåret markerer også den formelle åpningen av Universitetet i Bergen. Det nye universitetet bygde sin virksomhet på tre fakultet: Det medisinske, Det matematisk-naturvitenskapelige og Det historisk-filosofiske fakultet.

1960: Kleppekomiteen utreder den videre utbyggingen av universiteter og høyskoler i Norge.

1970: Den nye sykehusloven trer i kraft og gjør Hordaland fylkeskommune til eier av Haukeland Sykehus. I 1971 slår en egen avtale fast statens bidrag til oppgavene sykehuset har som universitetsklinikk. 

1970: Det odontologiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultet etablert.

1980: Opprettelse av Det psykologiske og Det juridiske fakultet.

1990: Universitetet i Bergen tildeles Bertelsmannprisen for fremragende universitetsledelse i konkurranse med 60 andre universitet i Europa.

1993: Det samfunnsvitenskapelige fakultet får nytt bygg som rommer administrasjonen og fire av fakultetets institutter: «Lauritz Meltzers hus».

1995: Det nye jusbygget på Dragefjellet blir tatt i bruk.

1995: Over Statsbudsjettet får Universitetet i Bergen prosjekteringsmidler til et nytt bygg for De prekliniske institutter og Institutt for biologisk og medisinsk psykologi: BBB-bygget - Bygg for biologiske basisfag - skal stå ferdig i 2001.

1996: Universitetet i Bergen feirer sitt 50-årsjubileum.

1996: Knut Fægri, professor i botanikk, feirer sitt 50-årsjubileum som professor. Han er den eneste som har undervist ved Universitetet i Bergen helt fra 1946.

1999: Professor Knut Fægri mottar, sammen med seks andre botanikere, «the Millennium Botany Award» under en verdenskongress i USA, og blir dermed utnevnt til dette tusenårs botaniker.

1999: Universitetet i Bergen får sin første kvinnelige rektor: Professor Kirsti Koch Christensen.

2000: Bergen Museum feirer sitt 175-årsjubileum.

2015: Åpning av universitetsaulaen ved Universitetsmuseet i Bergen

2017: Fakultet for kunst, musikk og design etablert.