Tilbake til Plastøya
UiB arrangerte 25. september plastryddeaksjon for studenter og ansatte. Som i fjor gikk turen til Lisle Lyngøy, ofte omtalt som "Plastøya" utenfor Hellesøy. Dagen var fylt med sterke inntrykk - og noen gode nyheter for økosystemet på øya.
Hovedinnhold
Da bussen med studenter og ansatte satte kursen mot Hellesøy - og båtskyssen videre til Lisle Lyngøy - torsdag, var det sjette gang UiB og samarbeidspartnere arrangerte plastryddeaksjon i tilknytning til den nasjonale ryddedugnaden Strandryddeuka.
- Vi var heldige med været og det var godt humør og stor innsatsvilje fra alle som deltok, sier professor Odd André Karlsen. Han leder Plastnettverket ved UiB, som arrangerte ryddeaksjonen i samarbeid med Bærekraftspilotene ved UiB, Bergen og Omland Friluftsråd (BOF) og Naturvernforbundet Hordaland.
Viktig tiltak
- Plastnettverket vil være med på å bekjempe plastforurensing. Et veldig viktig tiltak som alle kan bidra til er nettopp å rydde opp i plastavfall, særlig langs kysten der tilsiget av plastforsøpling er høyt gjennom året. Å arrangere disse ryddeaksjonene er samtidig viktig for å skape bevissthet og engasjement rundt plastforurensing. Mange deltakere blir overrasket over å se hvor mye plastavfall som faktisk samler seg i strand- og kystsonen vår, sier Karlsen.
En av studentene som deltok, var Ella Carlson fra Alaska, som deltok på plastrydding i Norge for første gang.
- Det føles bra å gjøre noe for naturen og samfunnet i Norge, slo hun fast.
Ella Carlson var blant studentene som ryddet Lisle Lyngøy 25. september.
Lisle Lyngøy var i 2018-2023 gjenstand for et forskningsprosjekt i regi av NORCE, i samarbeid med Universitetet i Bergen, Clean Shores Global, samt TAM NJFF Hordaland. Formålet var å undersøke hvordan plastsøppel påvirker naturen, og om det hjelper å rydde bort plastsøppelet.
Studenter på jakt etter plast i og langs vann.
Hovedkonklusjonen i prosjektet viser at selv om man kan påvise flere negative effekter av plastforurensning for både økosystemet, og dyre- og plantelivet på Lisle Lyngøy, kan plastrydding mildne disse effektene; blant annet gjennom en dramatisk reduksjon i mikroplast.
Forsøpling på Lisle Lyngøy.
Tauverk er blant de vanligste kildene til forsøpling.
Lisle Lyngøy er også kjent fra NRK-dokumentaren Plasthavet, som ble publisert i 2021. Dokumentaren fikk stor oppmerksomhet, blant annet etter at den dokumenterte at vårfluelarver på øya brukte plast til å bygge husene sine - som vanligvis består av naturlige "byggematerialer" som små kvist, strå eller sandkorn.
Hva slags effekt dette faktisk har på insektene, på fugl og fisk som spiser dem - eller for den del på mennesker som spiser dem igjen - trengs det mer forskning for å kunne fastslå, men bildet av vårfluelarvene dekket av plastbiter, ble uansett et sterkt symbol fra NRK-serien. Slike skall av plast ble også funnet under UiBs ryddeaksjon på Lisle Lyngøy i fjor.
Siden øya ble ryddet på samme tid for ett år siden, var det knyttet spenning til hvor mye plastsøppel som hadde drevet i land siden sist, og om mikroplast fremdeles påvirket insekter og økosystem i samme grad som før.
Svaret på det siste ble et lyspunkt under ryddeaksjonen; det var atskillig mindre synlig mikroplast på overflaten av øya. Det har blant annet ført til at vårfluelarvene som ble observert på øya denne gang, brukte naturlige byggematerialer - ikke plast.
Vårfluelarver uten plast-hus.
Det er likevel ikke mulig å friskmelde Lisle Lyngøy for plastsøppel. Plastforsker Marte Haave, nå i SALT, var sentral i forskningsprosjektet fra NORCE på Lisle Lyngøy. Hun fortalte studentene at jordvollen som ble ryddet har blitt til ved at plast har drevet inn og hopet seg opp over flere tiår. Det har ført til at jordmonnet anslagsvis består av over 70 prosent plast.
Foran studentene demonstrerte hun at man ved å grave seg et par centimeter under jordoverflaten på et tilfeldig sted, umiddelbart vil finne både makro og mikroplast.
Det tok heller ikke lang tid å fylle opp flere søppelsekker med plast fra overflaten av øya. På en drøy time ble det plukket mer enn 70 kilo plast.
Topp innsats av studentene.
Plastrydding i nydelig høstvær.
Små mengder plast kan gjøre stor skade
Selv om 70 kilo plast kanskje ikke høres så mye ut, er det er verdt å tenke over at selv små mengder plast kan gjøre stor skade på marint liv. Mange vil huske historien om "Plasthvalen", som måtte avlives da den strandet utenfor Sotra i 2017. Forskere fra UiB dro ut over 30 plastposer og flere store plastflak fra magen på dyret, og konkluderte med at hvalen hadde blitt syk fordi plasten blokkerte magesekken, slik at dyret ikke fikk i seg næring.
I dag er Plasthvalen utstilt på Universitetsmuseet hvor den fortsetter å engasjere nye generasjoner til kamp mot plastforsøpling. Sammen med hvalskjelettet er plasten i magen på dyret utstilt, med en anslagsvis vekt på bare 1,5 kilo. Altså ble det i løpet av en time på Lisle Lyngøy torsdag plukket rundt 47 ganger mer plast enn det som ble funnet i Plasthvalen.
Plastnettverkets Odd Andre Karlsen takker samarbeidspartnere bak årets ryddeaksjon, og ser allerede frem mot neste år:
- Ryddeaksjonen ble også i år arrangert i samarbeid med BOF og Naturvernforbundet, og vi vil takke medarrangørene våre for å gjøre gjennomføringen av ryddeaksjonen så vellykket. I år vil vi også takke Klimafondet ved UiB for bevilgningen vi fikk til å organisere ryddeaksjonen. Vi satser selvfølgelig på å gjenta aksjonen også neste høst, slår han fast.
Bergen og omland friluftsråd, ved Helene Johnsen, stilte med båt for å frakte deltakerne til og fra Lisle Lyngøy.
Plastnettverket UiB
Plastnettverket ved UiB omfavner tverrfaglig forskning om plast i havet. Dette innebærer tilstedeværelse, spredning og effekter av plast og mikroplast, samt den samfunnsvitenskapelige, juridiske og medisinske forskningen omkring plastproblematikken.
Alle forskere, studenter og andre ansatte som er interessert i plastproblematikken er velkomne til nettverket.
Klimafondet
Klimafondet ved UiB finansierer tiltak fra studenter og ansatte som bidrar i arbeidet for et mer miljø- og klimavennlig universitet, enten ved å direkte redusere UiBs klimafotavtrykk, eller ved å engasjere studenter og ansatte til en felles miljø- og klimadugnad.
Søknadsfrist for høstsemesteret 2025 er 10. oktober.
Les mer og søk her.
Plastryddeaksjon 2025
