Hjem
Politi- og Påtalerett
Delprosjekt

Delprosjekter

Delprosjektene har alle et sterkt fokus på politi- og påtalemyndigheten grunnleggende oppgaver for rettsikkerhet og samfunnssikkerhet, på områder hvor disse etater pga. senere års endring i rolleforståelse-/forventning og andre faktiske- og rettslig utviklingstrekk, møter nye krav og rettslig uavklarte utfordringer.

Politiemblem
Prosjektet Politi- og påtalerett består av 4 delprosjekt som alle har et «etatsperspektiv», og derfor går nye veier i forhold til det tradisjonelle domstolsperspektiv som i stor grad har preget forskning på politi- og påtalemyndigheten.
Foto:
Monica Roos

Prosjekt 1: «Politiets rolle i krise og krig»

Prosjektet er ledet av dr.philos. Ragnar Auglend.

Prosjektet behandler rettslige spørsmål knyttet til den offentlige redningstjenestens organisasjon og virksomhet, forholdet mellom politi og forsvar ved terror og andre nasjonale krisetilstander og politiets rettslige stilling og oppgaver i krig og under okkupasjon.

Delprosjekt ledet av førsteamanuensis Knut Einar Skodvin:

Ved større terroranslag, hyridsituasjoner og omfattende cyberangrep vil situasjonen ofte være uklar, i det minste i en innledende fase. Tema for delprosjektet er de rettslige rammer for kompetansefordeling og handlingsplikt for politiet og Forsvaret i slike uoversiktlige situasjoner.

 

Prosjekt 2: «Påtalemyndighetens rolle i straffesaksbehandlingen – behov for ny rettslig regulering og nye virkemidler?»

Prosjektet ledes av professor Ph.d Gert Johan Kjelby.

Prosjektet tar utgangspunkt i en generell utvikling i flere land hvor påtalemyndigheten gis en stadig sterkere rolle i straffesaksbehandlingen, blant annet ved utvidet adgang til selv å ilegge straffesanksjoner (bøter og inndragning mv.) uten domstolsbehandling, og til å inngå ulike former for «forlik i straffesaker».  Samtidig gis en rekke andre offentlige organer utvidet adgang til å ilegge forvaltningssanksjoner (f.eks. overtredelsesgebyrer) for overtredelser som er straffesanksjonert og som ligger under påtalemyndighetens oppgaver. Disse utviklingstrekkene reiser flere grunnleggende spørsmål og utfordringer, blant annet om hvordan slike regler best bør utformes og praktiseres, grensesnittet mellom de ulike offentlige myndighetsområder, samordning av politiets etterforsking og forvaltningsorganenes undersøkelser og samordning av de aktuelle sanksjoner mot lovbrudd.

Professor Asbjørn Strandbakken vil arbeide med rettslige utfordringer ved samarbeid mellom Den offentlige påtalemyndighet og Skatt- og avgiftsetatene.

Prosjekt 3: «Legalitetsprinsippets krav til rettslig regulering av, og som rettslig skranke for, politiets anvendelse av makt»

Det tredje delprosjektet er knyttet til John Reidar Nilsen sin doktorgradsavhandling. Forskningstemaet omhandler den rettslige reguleringen av politiets adgang til bruk av makt ved myndighetsutøvelsen. Det nasjonale regelverket er noe fragmentarisk, blant annet på grunn av utstrakt delegering av lovgivningskompetanse. Et grunnleggende spørsmål som reises er forholdet mellom de interne instruksers forhold til grunnkravene i politilovens § 6 (om nødvendighet og forsvarlighet). Avhandlingen tar sikte på å avklare forholdet mellom nasjonale regler på ulike nivå og den gjeldende lovreguleringens forhold til Norges folkerettslige forpliktelser, særlig Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Et særskilt formål er å avklare om, og i hvilken utstrekning, det foreligger rettslige krav til opplæring og dimensjonering av operative politimannskaper.

Prosjekt 4: «Informasjonsinnhenting, informasjonsdeling og samhandling i kriminalitetsbekjempelsen».

Effektiv informasjonsbehandling (blant annet ved innhenting, lagring og deling) og samhandling mellom politi-, påtalemyndighet og andre offentlige kontroll- og tilsynsetater har stor betydning for avdekking og etterforsking av lovbrudd. Forskningstemaet aktualiserer flere rettslige spørsmål. Hjemmelsgrunnlaget for tverrfaglig samarbeid og de ulike etatenes rolle og ansvar, trenger en avklaring. Reglene om taushetsplikt og unntak fra dem etter politiregisterloven og andre offentlige etaters taushetsplikter, setter de viktigste rettslige rammene. Reglene er noe ulikt utformet og de kan i ulike sammenhenger være tilsiktede eller utilsiktede rettslige hinder for deling av informasjon. I samhandling er formålet med deling av informasjon ofte avgjørende for hva som kan deles, både ved informasjonsdeling fra og til politiet.

Prosjekt skal ha som fokus å gi en bred rettsvitenskapelig behandling av regelverket for samhandling og informasjonsdeling, særlig i tilfeller hvor politi- og påtalemyndighet inngår i faste eller midlertidige, tverretatlige samarbeidsformer.

Det vil bli utlyst en stipendiatstilling innenfor dette delprosjektet i løpet av 2018.