Åpenhet om ADHD knuser mytene

Se video nede i saken

Linn er 28 og studerer ledelse og økonomi ved BI i tillegg til jobben på IKEA. Før det tok hun en bachelor i litteraturvitenskap ved UiB. Hun er også en av ekspertene, en voksen som har diagnosen selv, og som deltar i et helt nytt forskningsprosjekt.

– Jeg hadde studiene, en deltidsjobb og et styreverv det semesteret, og så merket jeg etter hvert hvor mye jeg faktisk slet med oppmerksomhet og konsentrasjon.

Da mangelen på konsentrasjon økte snakket hun med en venn om problemene, og til hennes overraskelse svarte han at han trodde at hun hadde ADHD.

– Jeg gikk hjem og googlet symptomene og kjente meg igjen i mye, så jeg bestemte meg for å få det undersøkt.

Linn var da blitt 23, og selv om hun vel alltid har merket at det var noe der, ble det ikke slått fast før. Kanskje skyldes det at hun var ei rolig jente på skolen.

– Det er ikke helt uvanlig at jentene blir oversett, sier Astri J. Lundervold, som har erfaring med mennesker som har en ADHD diagnose fra klinikk og forskning.

Det er ikke så lenge siden man fikk øynene opp for at jenter også kunne ha ulike former for ADHD, de er ofte roligere på skolen og det gjør at de ofte får mindre oppmerksomhet enn de mer livlige guttene.

Lavere terskel med nytt selvhjelpsprogram

Linn ville vite mer og meldte seg på et kurs hos Lærings- og meistringssenteret i Bergen. Det ble inngangen til forsknings- og utviklingsprosjektet, der hun ble plukket ut som en av ekspertene som bidrar til å utvikle et helt nytt selvhjelpsprogram som skal gi brukerne flere mestringsstrategier.

Linn deltar i utviklingsarbeidet sammen med forskerne Astri Lundervold fra Det psykologiske fakultet og Frode Guribye fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Flere forskere, stipendiater og masterstudenter er med, og flere eksperter som Linn, som selv har ADHD, deltar aktivt i prosjektet. Ekspertene kommer med innspill på hvordan det er å leve med diagnosen og på hva som kan være en hjelp.

Mange ungdommer og voksne med ADHD har utfordringer i hverdagen, men det er få tilbud som kan gi dem den hjelpen de trenger. Mange kvier seg også for å kontakte psykolog eller psykiater.

– Med et selvhjelpsprogram tror vi at terskelen for å oppsøke hjelp blir lavere, sier Lundervold.

Voksne med ADHD har kanskje mindre symptomer, men likevel større utfordringer i hverdagen. Som barn hadde de støtte fra familie og kanskje også fra skolen. Når de skal klare seg alene, uten dette støtteapparatet og ofte med mange nye krav, kan problemene øke.

– Men det finnes mestringsstrategier, og det er nettopp det vi vil bidra til med programmet vi utvikler.

Chatbot Rob og TimeOut-app

Frode Guribye forsker på menneske-maskin interaksjonen, og forskningsgruppen har utviklet prototyper på en helt ny app og en chatbot for konkret hjelp i hverdagen for voksne med ADHD.

Chatbot Rob tilbyr interaksjon i samtaleform der brukeren benytter seg av naturlig språk. Slike systemer bruker teknikker fra kunstig intelligens, som for eksempel prosessering av naturlig språk. Interaksjonen med chatbotten foregår skriftlig i en chat.

– Målet er å skape en annen type interaktiv opplevelse når noen skal rapportere om egne symptomer, siden slike undersøkelser tradisjonelt gjøres i form av et spørreskjema.

Den nye appen TimeOut er sammensatt av et armbånd som måler hudkonduktans, temperatur og bevegelse, og en app på smart-telefonen til bruker. Denne gir brukeren et signal når bæreren opplever høyere aktivering i kroppen, selv om man ikke skulle være klar over dette selv ennå. Det kan være situasjoner der stress kan bli et hinder for å nå egne mål. Da vil TimeOut-appen tilby instruksjon til en pusteøvelse som brukeren kan følge for å få senket stressnivået, og dermed gjøre det lettere å få kontroll over egne tanker og følelser.

– Det blir spennende å se hvilken nytte den nye teknologien kan ha for de som har diagnosen og denne typen utfordringer, sier Guriebye, som er spent på å se hvordan de kan integrere slike verktøy i selvhjelpsprogrammet. 

– Symptomer som personer med ADHD kan ha mer av, som uoppmerksomhet eller impulsivitet er noe de fleste mennesker opplever i ulik grad.

Han peker på at de ulike øvelsene og tekniske verktøyene i programmet kan være nyttige for mange.

Åpenhet knuser myter

– Har du møtt èn med ADHD – så har du møtt èn, sier Linn, og nå vil den tverrfaglige forskningsgruppen ha fokus på holdninger.

Vi hører daglig mange litt underlige myter om folk som har ADHD, og noen av fordommene kan være et hinder i skole- og arbeidsliv.  

– Mange tror ikke at jenter kan ha ADHD, noen har et stigma mot hele gruppen og noen ganger har det gjort det vanskelig å snakke om det, sier Linn, og understreker at dette var grunnen til at hun ville delta i prosjektet.

– I tillegg til at jeg ønsket mer innsikt selv, ville jeg også bidra til mer åpenhet. Vi må endre holdningene og få bort stereotypiene.

Erstatte myter med fakta

– Jeg er impulsiv og sier ofte ja. Jeg er ikke redd for å kaste meg inn i nye ting og jeg har evnen til å «hyperfokusere».

Det betyr at Linn kan holde på lenge med den samme tingen, og i den riktige jobben er dette veldig positivt.

– Og en ting til, jeg er en god lytter, sier Linn, som har utviklet en egen sterk evne til å kjenne det når noen strever litt ekstra med livet. Dette er noen av de positive sidene hun nevner med det å ha ADHD.

Prosjektet ønsker å kartlegge holdninger i Norge. Målet er å finne ut mer om hva folk flest mener om personer som har ADHD, og bidra til å knuse mytene.  

– Det er overraskende mange negative holdninger til personer med ADHD. Mange av disse handler om hvorfor en har symptomene, sier Lundervold.

Hun mener at holdninger om at det bare er å ta seg sammen er spesielt negative, både for de som har diagnosen og familiene deres. Likeledes negativ holdning til medikamenter.

– Hvis vi vet mer om holdninger folk flest har, kan vi kanskje bidra til å erstatte myter med fakta, avslutter Lundervold.

Hjelp forskerne med å knuse mytene: Holdningsundersøkelse