Hjem
Det psykologiske fakultet

Kommunepsykolog

Stian Espevoll har selv fått forme sin første jobb, med de utfordringer og muligheter det innebærer.

Kunnskapen jeg har om psykologi er alltid med med meg, både i jobb og privatliv.

Stian Espevoll startet sin arbeidskarriere i en nyopprettet stilling som kommunepsykolog i Sund kommune.

Kan du fortelle litt om jobben din?

- Tilbudet om jobben fikk jeg før studiet var avsluttet, og startet rett etter at jeg fikk mitt diplom. Å tiltre en stilling, som var nyopprettet for kommunen, som min første jobb var utfordrende, særlig fordi den ikke var avgrenset på noen måte. Jeg måtte derfor starte min jobbkarriere med å finne ut hva jeg skulle jobbe med, og hvordan.

Etter tre år i stillingen er arbeidet blitt mye bedre avgrenset, forteller Stian.

- Jeg jobber for det meste klinisk, med utredning og behandling av voksne klienter fra 18 år og eldre. Noen få klienter er ned i 15-års alder. Jeg har en veiledningsrolle overfor kommunens psykiatriske team, jeg er med i kommunens kriseteam og jeg driver veiledning og kompetanse heving for grupper som ønsker økt psykologfaglig kunnskap. I tillegg er jeg tillitsvalgt for psykologene i kommunen.

Hvordan opplevde du overgangen fra studier til arbeidsliv?

- Den var på mange måter behagelig, siden jeg brukte en del tid på nettverksbygging, informasjonsinnhenting, administrativt arbeid, og lignende. Jeg styrte dagene selv og hadde mye tillit hos leder og samarbeidspartnere, noe jeg også har i dag. Jeg var en pliktoppfyllende student som alltid var tidlig oppe. Slik sett har jeg bare videreført gode rutiner.

Stian er fra Bergen og nærhet til byen var sentralt i valg av studiested og jobb. Han tar nå buss i 45 minutter hver morgen for å komme på kontoret, noe han bare ser positivt på. Ellers er det ansvar og fritid som står for de største skillene mellom jobb og studier for Stian sin del.

- Som arbeidstaker har du et større ansvar enn kun for egen læring, slik du har under studiet. Du skal forholde deg til mennesker på en annen måte enn i studietiden - både klienter, samarbeidspartnere, ledelse og kolleger. Det er nødvendig å ha grei kommunikasjon med alle. Dette skiller nok studier og jobb mest, vil jeg si. I tillegg er det utrolig deilig å ha fri hver dag etter jobb og hver helg, uten å tenke på alt du skal prestere fremover.

På hvilke måter forberedte psykologstudiet deg på jobben din?

- Jeg vil si at mye av kunnskapen jeg har om psykologi alltid er med meg som et teoretisk bakteppe, både i jobb og privatliv. Studiet har naturligvis lært meg mye om menneskets tanker, følelser, biologi og atferd, og alt dette bruker jeg på en eller annen måte i jobben. Jeg har lært at det er viktig å stole på kompetansen jeg har, og at andre også ønsker, og trenger denne. Som eneste psykolog for voksne i kommunen har jeg en unik bakgrunn som andre trenger.

Forskjellen fra praksisen i studiet til arbeidslivet var imidlertid stor og skilte seg mye fra virkeligheten.

- I en hektisk arbeidsuke som kommunepsykolog har jeg 20+ klienter. I studietiden hadde jeg 1-2 klienter i uken under internpraksis, og maks 8-10 i uken under eksternpraksis. Selv om dette er en stor forskjell, har det vært en gradvis økning i antall klienter, og derfor ikke en så stor utfordring som det ville ha vært om jeg begynte min første arbeidsuke med 20 klienter.

Har du noen tips til studenter som skal ut i arbeidslivet?

- Du er aldri ferdig utlært, og all erfaring du får underveis gjør deg hele tiden til en bedre psykolog. Ikke vær redd for å stikke deg frem, ikke vær redd for å engasjere deg. Ta på deg et verv eller to, spre psykologien og bruk kunnskapen din hele tiden.