Hjem
Karolina simulerer hvordan de utfører bildediagnostikk i PET/CT-scan på pasienter ved senter for nukleærmedisin/PET ved Haukeland Universitetssjukehus

Stor etterspørsel etter realfag i helsesektoren skaper nye muligheter

Karolina Berg (25) øynet muligheten for å bruke sin forkjærlighet for fysikk og samtidig jobbe med kreft, da medisinsk teknologi ble et tilbud ved UiB. 

Karolina visste allerede på videregående at hun ville studere realfag, og var spesielt glad i å formidle fysikk. Hun var innom både geofysikk og lektorutdanningen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), før hun omsider landet på medisinsk teknologi ved samme universitet. – Jeg har opplevd mye sykdom, spesielt kreft, i nær familie. Det har gjort at jeg har blitt veldig interessert i temaet, og da særlig i hjernekreft. Jeg syns det er spennende å tenke på at den veien jeg har valgt nå, kan føre til at jeg kan jobbe med nettopp dette i fremtiden, sier Karolina Berg, student ved medisinsk teknologi ved UiB.

Oppdaget mulighetene for fullt

For Karolina er det viktig at studiene gjør at hun kan jobbe med noe som kommer samfunnet til gode. I dag har hun deltidsjobb ved Haukeland Universitetssjukehus som syklotronoperatør ved senter for nukleærmedisin/PET ved siden av studiene. Det var også ved sykehuset hun oppdaget mulighetene studiet byr på for fullt.

– Som syklotronoperatør produserer jeg blant annet den radioaktive isotopen F18, som kjemikere deretter fester glukose(sukker) til før de kvalitetssikrer stoffet. Pasienter som kommer til oss får så stoffet FDG (fludeoxyglukose) intravenøst i kroppen. Siden stoffet inneholder sukker, vil det søke seg til områder eller punkt i kroppen der sukkerforbruket er høyt. Typisk vil da være til hurtigvoksende kreftsvulster, da kreft elsker glukose. Vi utfører deretter bildediagnostikk gjennom PET/CT-scan for å se sykdomsspredning, eller for å følge opp en ferdig behandlet sykdom, forklarer Karolina ivrig mens hun viser oss rundt på arbeidsplassen.

Bilde av student
Foto/ill.:
William Glandberger

Karolina Berg fra Halden jobber som syklotronoperatør ved senter for nukleærmedisin/PET på Haukeland Universitetssjukehus ved siden av studier innen medisinsk teknologi ved UiB.

Et oppdatert fagmiljø

Det er tydelig at Karolina er engasjert i både jobben og studiene sine. Hun syns det er ekstra gøy at hun kan bruke det hun lærer av teori på universitetet og omsette det til praksis i jobben på sykehuset. Ved samme avdeling som Karolina jobber, er det også tre andre studenter fra UiB som har deltidsjobb. På spørsmål om det er kort vei til fagmiljøet for studentene, svarer Karolina.

– Det jobber mange professorer på sykehuset og de tar med seg reelle eksempler inn i forelesninger på studiet. Jeg opplever at de er oppdatert på det nyeste innen forskningsfeltet, noe som gjenspeiles i det vi lærer.

Realfagsstudenter i helsesektoren: Stor etterspørsel skaper nye muligheter


 

Etterspørselen etter realfag innen helse øker

Etterspørselen etter realfagskompetanse innen helse blir bare større og større. Spesielt innen laboratoriearbeid, bildediagnostikk og informasjonsteknologi. Medisinsk teknologi er et ganske nytt studie ved UiB, men har rukket å bli veldig populært. I 2019 var snittet for å komme inn høyere enn ved rettsvitenskap, som lenge har toppet listene på samme universitet. Karolina er opptatt av å få frem at det i tillegg til fysikere som henne, også jobber kjemikere og ingeniører på avdelingen, og at du med en bachelor innen kjemi og fysikk kommer langt om du vil jobbe innen helse. 

– Medisinsk teknologi er en integrert master hvor du får tittelen sivilingeniør, men det er mange kombinasjoner som kan føre til at du blir ettertraktet på et sykehus som Haukeland, tipser Karolina.

Karolina viser noe av utstyret de bruker inne på laben hvor hun jobber
Foto/ill.:
William Glandberger

Karolina viser noe av utstyret de bruker inne på laben hvor hun jobber.

  • Les mer om studiet medisinsk teknologi og hvilke jobber du kan forvente deg her

Etterspørselen etter realfagskompetanse innen helse blir bare større og større. Spesielt innen laboratoriearbeid, bildediagnostikk og informasjonsteknologi.

Fremtiden for Karolina

Målet Karolina har satt seg, er nokså klart. Hun er ikke helt sikker på akkurat hvor og hva hun vil jobbe med, men ønsker å skrive en master som omhandler en spesifikk hjernesykdom og behandling av den. Fysikk har hele tiden vært retningssnoren for Karolinas valg, og gir henne fortsatt den samme gleden som det gjorde på videregående.

Sebrafisk og forskning på leukemi

En annen student som også jobber ved Haukeland Universitetssjukehus, er Jan Lukas Førde. Vi møter han på laboratoriebygget på sykehuset, hvor han viser oss hvordan han bruker sebrafisk i forskning på behandling av blant annet leukemi.

– Ser dere glassnålen? Spør han med en forventende stemme.

Jan Lukas ser inn i et mikroskop, hvor han skal vise oss hvordan han injiserer cellegift i blodårene på en mikroskopisk sebrafisk. I dag bruker han derimot en helt ufarlig væske, for å simulere forsøket. Nålen ser vi kun om vi legger godviljen til. Så liten er den. 

Injisering av sebrafisk
Foto/ill.:
William Glandberger

Om du ser ekstra nøye etter, kan du se noen svarte små prikker. Dette er embryo av sebrafisk som brukes i forskning og forbedring av medisiner i kreftbehandling.

Nanoteknologi skaper løsninger

Jan Lukas har en master i nanoteknologi med fordypning i biomedisin. I masteren sin skrev han om en ny leukemi-behandling basert på medisinbærere. I dag jobber han med forskning for å forbedre virkningen av medisiner innen kreft, mens han søker om midler og håper at han snart kan gå i gang med et phd-studium.

­– Det gøyeste med nanoteknologi er at det er et tverrfaglig studie, og at det i prinsippet kan brukes til å forbedre all type teknologi som igjen er med på å skape bedre løsninger på utfordringer i samfunnet. Som for eksempel forbedring av medisiner i behandling av pasienter.

Forhindrer farlige bieffekter

Sebrafisken er kun på embryo stadiet, og kan injiseres frem til de er maks fem dager gamle. Da regnes de ikke lenger som embryoer og den etiske problemstillingen blir mer kompleks. Det kan sammenlignes med å forske på et egg versus en voksen kylling. Dette sier noe om hva nanoteknologi er. Det er nemlig størrelsen som avgjør om det er snakk om nanoteknologi eller ikke. Alt som har en «feature size» på under 100 nanometer regnes som nanoteknologi.

Målet med forskningen Jan Lukas er en del av nå, er å forbedre effekten av behandling som blir gitt pasienter og samtidig redusere bivirkninger. Derfor ser ikke Jan Lukas kun på effekten av cellegift, men heller kombinasjonen av cellegift og medisinbæreren. Dette gjør han ved å se på hvordan behandlingen påvirker enkelte celler og større organismer.  

– Sebrafisk er ideelt å bruke i slike prosjekt. Fisken har et nokså komplekst system som fungerer godt når vi skal estimere effekter behandlingen har på mennesker, men fortsatt så liten at det er enkelt å analysere, forteller Jan Lukas.

Ønsker å fortsette sin karriere innen akademia

Bilde av student
Foto/ill.:
William Glandberger

Jan Lukas Førde syns det er spennende å tenke på at nanoteknologi kan brukes til å forbedre behandling av pasienter.

Jan Lukas er helt klar i sine fremtidsplaner og forklarer i detalj hva han har lyst å gjøre videre.

– Jeg håper jeg snart kan gå i gang med et phd-studium og fortsette en karriere innen akademia. Jeg syns nanoteknologi er fantastisk og det gir så mange muligheter. Planen min er å forske videre i lang, lang tid, og forhåpentligvis bidra til å gjøre behandling av pasienter bedre og mer individtilpasset i fremtiden.  

  • Les mer om masterprogram i nanovitenskap og hvilke muligheter det gir her

Smart sted å starte

Realfag ved Universitetet i Bergen er en god plass å begynne om du drømmer om en jobb innen helse. Både kjemi, fysikk, matematikk, informatikk, biologi og teknologi er kompetanse som er etterspurt. Fremtidens helsevesen er avhengig av at forskjellige fagfolk samarbeider godt for å kunne gi en best mulig behandling til pasienter. 

Les også: Ett fakultet – 40 muligheter, en komplett oversikt over alle studieretningene innen realfag  

 
#RealfagUiB