Hjem

SDG Bergen (N)

HIGH-LEVEL POLITICAL FORUM 2018

Bidrar med vitenskapelig rådgivning i FN

På det årlige politiske høynivåforumet til FN vil Universitetet i Bergen være tilstede gjennom deltakelse på workshops og sidearrangementer, for å sikre at forskning og kunnskap blir hørt som del av 2030-agendaen.

Photo of the United Nations building in New York, with clouds and the sun reflecting. Used to illustrate article about science diplomacy.
FORSKNINGENS KRAFT: Fem av bærekraftsmålene er gjenstand for debatt på høynivåforumet i FN i juli 2018. Bildet viser FN-bygningen i New York.

– Vår deltakelse i et forum som dette representerer et nybrottsarbeid i måten vi jobber med forskningsformidling, der vi som institusjon bidrar direkte med vitenskapelig rådgivning. Det er ikke uvanlig at enkeltforskere arbeider slik, men at Universitetet i Bergen (UiB) som institusjon legger til rette for vitenskapelig rådgivning representerer noe nytt. Vi tar hele vår tyngde som breddeuniversitet med oss til FN, sier UiBs viserektor for globale relasjoner Annelin Eriksen.

Ledende rolle innen bærekraft

Hun leder en UiB-delegasjon som skal delta på det politiske høynivåforumet (High-level Political Forum) i New York i juli 2018, der universitetet er sterkt representert gjennom deltakelse både i workshops og på det offisielle norske sidearrangementet under forumet, arrangert av Utenriksdepartementet og med en rekke deltakere fra hele verden.

– Vi er spesielt glad for bidraget fra vårt eget Senter for klima og energiomstilling (CET), som deltar på en workshop sammen med andre ledende forskningsinstitusjoner for å diskutere løsninger og utfordringer i energiomstillingsprosesser. I tillegg er vi tildelt taletid på Norges offisielle sidearrangement og en av våre forskere skal snakke om sine bidrag til to policy-notat knyttet til bærekraftsmål 7, noe vi selvsagt er svært fornøyd med, sier viserektoren.

Eriksen er leder for den nasjonale komiteen for bærekraftsarbeidet ved norske universitet, og har det overordnede ansvaret for UiBs arbeid med vitenskapelig rådgivning knyttet til bærekraftsagendaen. Hun trekker også frem den årlige Bærekraftskonferansen for universitets- og høyskolesektoren i Norge, som siden 2018 finner sted hvert år i Bergen. UiB har inntatt en lederrolle i arbeidet med å knytte vitenskapelig rådgivning til bærekraftsmålene blant norske universitet, ikke minst ved å etablere det strategiske initiativet SDG Bergen.

– Det at jeg som viserektor og leder for den nasjonale komiteen for bærekraftsagendaen i universitetssektoren er tilstede i New York som medlem av Norges offisielle delegasjon til HLPF viser at sektoren deltar på en mer systematisk måte i denne typen fora, sier hun.

Mer ambisjoner i akademia

Til neste år ønsker Eriksen at UiB og norske universiteter blir enda mer ambisiøse i sine bidrag til det politiske høynivåforumet til FN.

– Det er mange velmenende policy-notater, men langt fra alle av disse er forskningsbaserte. Her må vi som forvaltere av den offentlige kunnskapen engasjere oss sterkere ved å gjøre forskning tilgjengelig, spesielt kunnskap som er relevant i debattene rundt bærekraftsmålene og som blir diskutert fra år til år i det politiske høynivåforumet, mener viserektoren.

Hun savner en systematisk måte å gjøre dette på fra akademias side og vil ta dette opp med sine kolleger ved de andre norske universitetene.

– Et forskningsinformert beslutningsgrunnlag er spesielt viktig i kompliserte spørsmål. Energiomstilling, for eksempel, krever kunnskap fra mange fagfelt, sier Eriksen og fortsetter:

– Våre vitenskapelige råd kan ikke være så smale at de kun adresserer et isolert problem, men må omfatte hele rekkevidden av de store samfunnsutfordringene vi står overfor.

De kritiske røster må bli hørt

Bærekraftsmålene engasjerer mange ulike grupper og organisasjoner, også i universitets- og høyskolesektoren. Viserektor Eriksen ser en mulighet for at akademia kan innta en spesielt viktig rolle, ved også å stille kritiske spørsmål til «vedtatte sannheter» i bærekraftsdebatten.

– Jeg er opptatt av at forskningen og kritiske stemmer blir hørt i debatten rundt bærekraftsmålene. Det er mange aktører som tiltar seg posisjoner basert på retorikk rundt bærekraft som ikke alltid kan forsvares. Nettopp her har akademia mye å bidra med i form av kritiske spørsmål. Vi må også tørre å fremme upopulære synspunkt, ikke bare politisk korrekthet, sier hun.

Bærekraftsmålene er brede både i geografisk og tematisk forstand. Universitetssektoren har en unik mulighet til å bidra med faglig bredde i den vitenskapelige rådgivningen.

– Temaer som energiomstilling, migrasjon, klimaspørsmål og kjønnsperspektiver, for å nevne noen aktuelle tema som UiB har spesielle forutsetninger for å kunne bidra med kunnskap om, krever stor faglig bredde. Vi har hele vår bredde fra naturvitenskapene og medisin til samfunnsvitenskapene, humaniora og kunstfag. Bare gjennom en slik flerfaglig tilnærming kan vi adressere vår samtids viktige utfordringer, slår viserektor Annelin Eriksen fast.