Vi lar det blomstre for insektene

Ny forskning viser at verdens insekter forsvinner i høyt tempo. Og det er i hovedsak vi mennesker som har skylden. Gjennom flere tusen år har nordmenn utnyttet høy som vinterfôr til husdyra, og slåttemarka er blitt blant de mest artsrike naturtypene i Norge. Med alle de forskjellige plantene fulgte mange insekter som gjorde seg avhengige av den menneskeskapte blomsterenga. Men vi driver nå et stadig mer intensivt landbruk med monokultur, og slått før blomstring. Bier, biller, sommerfugler og andre insekter er nødvendige for at planter skal formere seg. Særlig biene har stor innvirkning på pollinering av planter. I dag er en tredjedel av biene utrydningstruet, noe som igjen truer matproduksjonen vår.

Landbruket har blitt mer lønnsomt gjennom intensiv drift og moderne utstyr, men det har ikke skjedd uten kostnader. Gjengrodde beitemarker og høyslått tidligere på sommeren har drastisk redusert tilgangen på mat og boområder, og nå trenger insektene krisehjelp. De blir hardt rammet av moderne landbruk, men kan beskyttes med enkle tiltak. – f.eks. å vente med å klippe til senere på sommeren. Da rekker insektene å klekkes, og det er rikelig med mat til dem. I Arboretet og Botanisk hage har vi tatt konsekvensen av dette og slår når det passer best for insektene. Med dette håper vi å opprettholde plante- og insektsmangfoldet. Marken vil ikke bli slått før artene som vokser i enga har frødd seg. 

En fersk studie fra Lunds universitet viser at i enkelte områder i Sør-Sverige har halvparten av sommerfuglartene forsvunnet i løpet av de siste 100 årene. Også her til lands er sommerfuglene under press fra nye driftsformer. Av de nærmere 100 dagsommerfuglartene i Norge er mer enn 70 prosent knyttet til kulturlandskapet.

I en rapport fra 2000 nevner Norsk institutt for naturforskning (NINA) flere grunner til at disse artene er spesielt utsatt for endringer i kulturlandskapet. “Slått har nesten fullstendig opphørt. Gjødsling av engene har stor negativ effekt. Enger som ikke blir benyttet, gror igjen med lauvkratt, eller grunneieren beplanter dem med gran for at de ikke skal ligge uproduktive,” heter det i rapporten. Å gjenoppta gamle driftsformer i landbruket er mer effektivt for vern av sommerfuglene enn å forsøke fredning, påpeker NINA-rapporten. I universitetshagene bidrar vi med å gjenoppta disse gamle driftsformene.