Hjem
Universitetshagene

Tempeltre (Ginkgo biloba)

Tempeltreet ble kjent i Europa etter at det ble beskrevet av Engelbert Kaempfer i 1712. Etter dette ble treet også populært i europeiske parker. I enkelte europeiske byer brukes tempeltreet også som gatetre ettersom det krever lite stell.

Ginkgo i Kina
Foto/ill.:
Bjørn Moe

Hovedinnhold

Tempeltreet (Ginkgo biloba) er den eneste overlevende arten av en stor gruppe nakenfrøete planter som hadde sin storhetstid i jura- og krittiden, men oppstod allerede i perm i jordens oldtid, da man har funnet 280 millioner år gamle fossiler av gruppen. Bestand av tempeltrær som i nyere tid er funnet i Zhejiang og Guizhou provinsene i det sentrale Kina er antatt å være opprinnelig viltvoksende. Charles Darwin kalte derfor treet et levende fossil. Tempeltrær var en gang i tiden vanlig gjennom hele Europa og Nord-Amerika, men ble her utryddet før eller under den siste istiden. Treet har lenge vært dyrket som et hellig tre i Kina og Japan.

Tempeltre blir inntil 40 m høyt, det er bladfellende og har en konisk form mens det er ungt. Treet har grå, furete bark. Skuddene er av to slag; langskudd med skruestilte blader og kortskudd som bærer blomster, og blader som tilsynelatende sitter kransstilt 4-5 sammen. Bladene har vifteform, er 5-12 cm brede, seige og tolappete. Bladnervene er gaffelgreinete. Bladene får en smørgul høstfarge før de faller av i oktober. Tempeltre har separate hann- og hunn-trær. Blomstringen skjer samtidig med eller like etter bladsprett, men først når trærne er 30-40 år gamle. Hann-blomstene sitter i tykke, gule, hengende rakler som blir inntil 8 cm lange, mens hunn-blomstene er runde og sitter enkeltvis på lange stilker. Fra hunn-blomstene utvikles plommelignende, ca. 3 cm lange frukter som lukter ubehagelig når de er modne. Lukten skyldes at det dannes smørsyre når fruktkjøttet rundt frøene råtner, noe som medfører at det sprer seg en odør som minner om oppkast eller harskt smør. Frøet minner om en steinfrukt og er 2-3 cm langt, ovalt og består av et hardt indre lag som er omgitt av et kjøttaktig, grønngult ytre lag. Kjernen er myk, søt og spiselig. Etter modning skifter den kjøttaktige ytre delen av frøet farge til brunt.

I Kina og Japan blir de næringsrike frøene ristet og benyttet til mat. Frøene er den delen av planten som er mest brukt i tradisjonell kinesisk medisin, mens det er bladene som er mest ettertraktet i Vesten.

I Kina er det eldste tempeltreet anslått å være ca. 3500 år gammelt. Treslaget ble tidlig innført og dyrket i Japan, hvor det i dag finnes eksemplarer som er rundt tusen år gamle. I den vestlige verden ble treet kjent gjennom den tyske legen og reisende Kämpfer. Han var med i en nederlandsk delegasjon til Japan i 1690 og oppdaget treslaget på øya Nippon. Kämpfer publiserte sin skildring av treet i 1712 og døpte det Ginkgo, og det tok bare 15 år før de første plantene ble innført til Utrecht i Nederland. Tempeltre ble innført til England i 1754, til Østerrike i 1768 og til Frankrike i 1780. Et av de første trærne som ble plantet i Europa finnes i Leiden i Nederland. Tempeltrær dyrkes nå i hager, parker og som gatetre i tempererte og subtropiske strøk over hele verden, og man finner det i nesten alle større byer i USA. Det er vindsterkt og tåler forurenset byluft bedre enn andre trær. Tempeltre kan vokse utendørs også i Norge, men klarer seg best i de mildeste strøkene av landet.

Til Norden nådde treet først til Sverige i 1771 i form av en gave til Linné, men dessverre døde denne planten ganske raskt. I Norge ble det første tempeltreet plantet i botanisk hage i Christiania i 1839 ved en østvendt vegg. Ved veksthuset i Botanisk hage på Tøyen står det i dag et hunn-tre som skal være det største eksemplaret av arten her i landet. Det har flere stammer og rundt 1980 var det 13 m høyt og hadde en omkrets ved bakken på 280 cm. Her i landet blir trærne sjelden høyere enn 20 meter. Tempeltreet er ikke herdig i innlandet og bør bare plantes i kystnære strøk med høy sommertemperatur (sone 3-4). Det er tolerant med hensyn til jordbunnsforhold, men foretrekker godt drenert, moldrik jord som aldri tørker helt ut. Treslaget er nokså sjelden plantet, men blir i dag tilbudt fra velassorterte hagesentre og planteskoler.

Tempeltrær formeres med frø, ved avleggere eller stiklinger. Frøet må kuldebehandles (stratifiseres) for å spire. Unge planter er lite hardføre og må beskyttes mot kulde. De trenger dekking om vinteren i flere år. Først når plantene er blitt 1,5-2 m høye, klarer de seg uten omsorg.

Vår plante kommer av frø som våre ansatte samlet i Japan i 2006.