Hjem
Universitetshagene
Muséhagenkart

Dette er Muséhagen

Velkommen til Muséhagen! Kartet viser Muséhagens avdelinger og de er kort beskrevet under kartet. Kartet viser også noen av godbitene i våre samlinger, kunst og installasjoner, og praktiske fasiliteter.

Kart over Muséhagen med avdelingar
Foto/ill.:
Torsten Eriksson, UiB

Hovedinnhold

Muséhagens avdelinger er markert med store bokstaver på kartet. I tillegg viser grønne symboler noen utvalgte planter i samlingene. Brun og blå symboler indikerer installasjoner og fasiliteter.

A. Gamlehagen

Gamlehagen er ikke endret vesentlig siden Muséhagen ble anlagt på 1890-tallet og har fortsatt sine avrundete former. Her begynner systemet med en samling bartrær, bl.a. skjellgran (apeskrekk) [8], urtidstre [4], japanseder, leylandsypress og to store eldgamle barlindtrær. I skråningen mot Universitetsmuseet Kulturhistorie fortsetter systemet med store bambus som eksempler på enfrøbladete blomsterplanter.

B. Kastanjehaugen

Høyden og plenen mot Universitetsmuseet Kulturhistorie er beplantet med store trær fra valnøtt-, lønne-, bjørk- og bøkefamiliene som alle systematisk tilhører den store Rosid-gruppen. På toppen, ved siden av bautasteinen fra Dale i Fjaler kommune, står skjermgranlunden vår [5] og midt på plenen står et ensomt urtidstre [4]. I tillegg er her en mindre samling roser.

C. Nyttevekster

Nyttevekstene er innrammede av en hekk av alperips og et spalier med moderne eplesorter. Ulike avdelinger har gamle og nye krydderurter (rosmarin, løpstikke, sortkarve m.m.); nytelseplanter (humle, malurt, tobakk etc); matplanter med flere kornsorter, bokhvete, løk, kålsorter, potet m.m.; fiberplanter som har brukbare plantefibrer; og fargeplanter som gir grøn, gul, rød eller blå farge til tekstiler.

D. Steinbedet

De særdeles gunstige forholdene her gjør at planter som er litt varmekjære trives. I framkant vokser tidlige vårvekster og litt senere den flerårige blomkarsen «gullkarse» [7] fra Chile. Høyere i bedet er mange uvanlige og følsomme busker plantet, bl.a. Olearia xhaastii en naturlig hybrid frå New Zealand, flere rhododendron, tysbast og en samling med 14 ulike kameliasorter [6].

E. Victoriahuset

Verdens største vannlilje Victoria er fra Sør-Amerika og har sitt eget hus! Bladene som har oppbrettet kant kan bli opptil 3 m i diameter og blomsten 40 cm. Victoriahuset har tropisk fuktig klima året om og her dyrker vi også en litt mindre slektning, Euryale «revnøkkerose», med fiolette små blomster og flate blad fra Asia, og en del andre tropiske vannplanter.

F. Alpebedet

I høyfjellområder er plantene ofte lave og krypende og slike viser vi i Alpebedet, på og mellom steinene. Flere er dvergbusker (vier, rhododendron, Ruscus), men de fleste er lave stauder som sildrer, murer og Haberlea. Her dyrkes også mange vårblomstrende løker og knoller på begge sider om stien. Gå forsiktig! En del planter er ørsmå.

G. Vannhagen

Den mer formelt rektangulære vannhagen er hagens hovedområde for prydplanter. Rundt de tre karene vises hageformer (kultivarer) av mange rhododendron og andre lyngplanter, og stauder som alunrot, anemone, bladliljer, inkalilje, sildrer og spirer. På øya i midterste karet står en stor Gunnera med sine enorme blader.

H. Plantehuset

Plantehuset er for tiden stengt for publikum på grunn av sikkerhetsproblemer med taket. Ett nytt plantehus er planlagt på samme sted. Det nåværende plantehuset består av et 10 m høyt palmehus i midten med lavere fløyer på sidene: en tropisk fuktig og en sval. Her hadde man et rikt innhold av palmer, orkideer, bananer, papyrus og kakaotre m.m.

I. Systemet

Da hagen stod ferdig i 1899 var plantene, mest trær og busker, plassert i samlinger med innbyrdes slektskap: bartrær mot nord (i Gamlehagen) og i en bue gjennom hagen, med de som regnedes som mest avanserte av blomsterplanter, de med samblada krona, mot Muséplassen. Systemet – eller Muséhagens systematiske arboret – er markert med mørkegrønt på kartet.