Hjem
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Meritteringsordning

Øyvind vil gjerne bli fremragende underviser

MatNat-fakultetet innfører en ny meritteringsordning for å gi undervisning høyere status. Professor Øyvind Fiksen ved Institutt for biologi søker ordningen.

Øyvind Fiksen
Professor Øyvind Fiksen mener ordningen vil få opp statusen til undervisning og bevisstheten omkring forskningsbasert undervisning. Professor Institutt for biologi
Foto/ill.:
Asbjørn Leirvåg

Hovedinnhold

- Det er spennende! I alle år har undervisningskvalitet vært målt etter hvor godt studentene liker forelesningene, uten særlig refleksjon om hvilken læring som skjer eller hvilke andre undervisningsaktiviteter som inngår i et kursdesign. Ordningen etterspør en gjennomtenkt og pedagogisk forankret strategi for hva studentene sitter igjen med og faktisk har gjort i et emne. Det er forventa at man skal ha en forskende og eksperimentell tilnærming til undervisning, sier Fiksen.

Ordningen kalles Fremragende Underviser (på engelsk Excellent Teaching Practitioner - ETP). I flere år har Lunds universitet i Sverige belønnet undervisere i toppklassen. Som første universitet i Norge innfører UiB prøveordningen på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

- Fremragende underviserordningen er ønskelig å prøve ut som en meritteringsordning for undervisning gjennom å vektlegge kontinuerlig utvikling av egen undervisning gjennom samarbeid med kolleger med mål om å fremme studentenes læring, sier Oddrun Samdal, viserektor for utdanning.

- Betyr dette at undervisning har hatt for lav status?

- Det er absolutt flere anerkjennelser av god forskning både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor behov for flere anerkjennelser av undervisning for å likestille undervisning med forskning. Ved å innføre en slik ordning vektlegger og verdsetter universitetet systematisk og målrettet arbeid for både utdanningskvalitet og en kollegial undervisnings- og lærerkultur. 

Ønsker økt status

Statusen kan tildeles personer som systematisk - og over tid - videreutvikler undervisningskompetansen til et nivå som er vesentlig høyere enn den forventede basiskompetansen. Ordning gir lønnsøkning og gir den ansatte den pedagogiske kompetansegraden fremragende underviser. ETP-ordningen er uavhengig av de akademiske opprykksordningene.

Hovedmålet er å gi undervisning høyere status. Øyvind Fiksen mener ordningen fører til økt bevissthet rundt det å undervise.

- De siste årene har jeg lest meg opp på forskning om undervisning og læring, tatt kurs og tenkt en god del på hva læring er, og hvordan vi tilrettelegger for at studenter kan lære. Det skulle jeg ha gjort for lenge siden. Det er rart å tenke på hvor lite jeg har reflektert over og eksperimentert med undervisningsmetoder tidligere, sier han og spør:

- Det er vel gjevt å kunne titulere seg professor, ETP ? Men jeg regner ikke med å få opprykk på første forsøk, her er vel tanken at man skal kunne vise til en målretta utvikling over flere år. Det å søke er i seg selv en måte å utvikle og uttrykke min egen oppfatning av hva god undervisning er.

Status som Fremragende Underviser tildeles undervisere på bakgrunn av søknad og en påfølgende vurdering foretatt av en bedømmelseskomité. Meritteringsordningen er et pilotprosjekt som går over fem år.

Etterspurt av undervisere

Statusen til undervisning skal opp, og fremragende innsats i og for undervisningskvalitet skal gi uttelling – ikke bare for institusjonen, men for den enkelte underviser.

- Om undervisning blir sett på som annenrangs aktivitet sammenliknet med forskning, samt at innsats og kvalitet i undervisningen ikke er meritterende, vil vi ikke  kunne utvikle en varig kvalitetskultur, seier Vigdis Vandvik, leder ved bioCEED - senter for fremragende utdanning har vært en av pådriverne for etableringen.

I bioCEEDs nasjonale spørreundersøkelse blant biologiundervisere i høyere utdanning kommer det tydelig fram at vitenskaplig ansatte ønsker fokus og verdsetting av kvalitet i undervisningen.

- Jeg tror ikke undervisning har en underordnet posisjon ved UiB, men det er ikke så lett å dokumentere eller måle effekten av den innsatsen som blir lagt ned i undervisning. Det er lettere innenfor forskningen, for eksempel med bibliometri eller gjennomslag i journaler med høy status. Forskning er også der man kan hente ekstern finansiering og pleie sine egne interesser, og det er bra. Men alle fakultetsansatte har valgt å jobbe på en institusjon der utdanning av unge mennesker er tillagt samme vekt som forskning, så ingen kan se på det som mindre viktig, mener Fiksen.

- Hva tror du ETP-ordningen kan bidra til på lang sikt?

- Vi er generelt altfor konservative og engstelige for å prøve nye undervisningsmetoder. Det kan endre måten vi møter studentene på og gi oss større trygghet i det vi gjør. Jeg håper det kan bidra til at vi i enda større grad tenker på å dokumentere det vi gjør i undervisningen - som i forskningen - at vi noterer oss hva som virker og ikke, kobler våre egne funn mot litteraturen og teori, og jobber som et kollegium som deler erfaringer og lærer av hverandre. Kanskje blir det enda mer interessant å undervise?

Viserektor for utdanning, Oddrun Samdal, er enig i Fiksens vurderinger:

- Ved UiB ønsker vi at fakulteter som ønsker å prøve ut modellen, gjør det. Målet er at vi da får utviklet modeller som passer fagområdene på det enkelte fakultet. Det er også signaler nasjonalt om at det er ønskelig å få innført ETP-ordning på den enkelte institusjon. For UiB er det derfor være viktig å bidra til utvikling av en funksjonell ETP-ordning som passer virksomheten hos oss og som ivaretar fagområdenes egenart.