March/Olsen Honorary Lecture 2024: Professor Kerstin Sahlin

Den årlige March/Olsen æresforelesningen markerer James G. March og Johan P. Olsens betydningsfulle bidrag til organisasjonsteorien og til institusjonell teori. Institutt for politikk og forvaltning har hatt et langvarig samarbeid med både March og Olsen, og deres arbeid har hatt stor innflytelse på instituttets akademiske profil. Årets foredragsholder er Professor Kerstin Sahlin fra Uppsala universitet i Sverige. Forelesningen holdes på engelsk.

Kerstin Sahlin er professor i organisasjonsteori ved Institutt for bedriftsøkonomi ved Uppsala universitet. Hennes forskning omfatter tema som beslutningstaking i komplekse prosjekter, utvidelse og oversettelse av ledelsesideer, organisatoriske reformer i offentlig sektor, tverrnasjonale reguleringer og i senere tid, universitetsstyring og kollegialitet. Hun har ledet et internasjonalt komparativt forskningsprosjekt om kollegialitet i høyere utdanning og forskning. Resultatene fra dette prosjektet ble publisert i 2023 i et dobbelt spesialnummer om kollegialitet (Research in the Sociology of Organization, vol. 86 og 87). Kerstin Sahlin har vært visepresident for Kungliga Vetenskapsakademien (Det svenske vitenskapsakademiet), generalsekretær for humaniora og samfunnsvitenskap ved Det svenske forskningsrådet, og prorektor ved Uppsala universitet. Hun er for tiden leder for forskningsprogrammet WASP-HS (The Wallenberg AI, Autonomous Systems and Software Program–Humanities and Society).

For ytterligere informasjon, se:

Kerstin Sahlin - Uppsala University, Sweden (uu.se)

Forelesning:

The Institutional Ambiguity of Universities:

Endringer i universitetssystemene, diskusjoner om akademisk frihet og endinger i kunnskapens rolle i samfunnet aktualiserer spørsmål om hvordan høyere utdanning og forskning bør styres og organiseres. Universitetene er underlagt «blandete» styringsformer knyttet til de mange oppgavene og oppdragene som høyere utdanning og forskning forventes å oppfylle. Slike blandede styringsformer har utspring i reformer basert på bredt aksepterte idealer om styring og organisering. Universitetenes roller i samfunnet utfordres også av politiske endringer og nye former for kunnskapsproduksjon og -formidling. Hva som regnes som kunnskap og hvem som regnes som kunnskapsprodusenter diskuteres i økende grad, samtidig som kunnskapssamfunnet oppfattes som selve fundamentet for nasjonal og global utvikling. Omfanget og intensiteten av disse utfordringene varierer over hele verden. I forelesningen argumenterer jeg for at universiteter over hele verden står overfor en institusjonell tvetydighet som et resultat av denne utviklingen. Dette har konsekvenser for beslutningstaking og læring, så vel som for vitenskapelig arbeid og for den vitenskapelige kunnskapens rolle i samfunnet.

Karakteristikken av denne utviklingen som institusjonell tvetydighet knyttes an til James March og Johan P. Olsens banebrytende arbeid for å belyse moderne endringer av universiteter. Utviklingen den siste tiden har bidratt til den tvetydigheten som March og Olsen tydelig viste til i sine studier av beslutningstaking og læring i universitetsmiljøer.

Med bakgrunn i utviklingen i nyere tid kan en diskutere hvordan ulike aspekter av denne tvetydighen har utviklet seg, og hvordan disse ulike aspektene er relatert til hverandre. For eksempel hvordan betydningen av organisasjonsform endres – ofte på uforutsigbare og uventede måter. En annen refleksjon har med teoriutvikling å gjøre. James March og Johan P. Olsens studier av universitetsmiljøer var sentralt i utviklingen av organisasjonsteorien. Ledende organisasjonsforskere på 1960- og 1970-tallet baserte i stor grad sin tilnærming til organisasjoner nettopp på studier av universiteter. Dette hadde stor innvirkning på organisasjonsteorien generelt så vel som på banebrytende analyser av bedrifter, offentlig forvaltning og andre typer organisasjoner. I tillegg førte denne teoriutviklingen til at universitetenes spesifikke egenskaper som organisasjoner ble verdsatt. Dette har fått meg til å reflektere over hvordan spesifikke trekk ved universitetene gjenspeiles i moderne konseptuelle rammeverk og hvordan dagens studier av universiteter også bidrar til organisasjonsteorien.

Opptak av forelesningen, samt PowerPoint-presentasjonen, vil bli delt på denne siden i etterkant av arrangementet.