Hjem
Det humanistiske fakultet
nytt prosjekt

Nytt prosjekt om nordiske lovbøker fra middelalderen

Postdoktor i norrøn filologi, Stefan Drechsler, har fått midler til et forskningsprosjekt som skal undersøke den best bevarte skriftsjangeren i middelalderens nord: lovene.

Mann sitter på et bibliotek og leser i en lovbok fra middelalderen
Stefan Drechsler er postdoktor i norrøn filologi og forsker i hovudsak på tekstuelle og kodikologiske kompileringsstrategier i skandinaviske lovmanuskripter, juridisk ikonografi i middelaldersk europeisk bokmaleri og sosiale nettverksanalysedata relatert til folkelige lovtekster.
Foto/ill.:
Stofnun Árna Magnússonar í íslenskum fræðum, Reykjavík

Hovedinnhold

Postdoktor i norrøn filologi Stefan Drechsler har kommet gjennom et trangt nåløye og fått midler fra Nordforsk til forskningsprosjektet «Nordiske lovbøker: produksjon og bruk av folkerettslige manuskripter i nord fra 1100 til 1600 (NordicLaw)».

– Dette var en svært god nyhet! Jeg gleder meg veldig til å starte prosjektet i desember og er sikker på at vi vil skape ny og innovativ forskning i løpet av de neste tre årene, sier en glad Stefan Drechsler.

Av 155 søkere er Drechsler en av syv som har fått tilslag på prosjektsøknaden, som av fagkomiteen ble vurderte til å være av eksepsjonelt høy kvalitet.

– De finansierte prosjektene er representative for mangfoldet i alle de nordiske landene og er av meget høy vitenskapelig kvalitet. Alle prosjektene gir sterk nordisk merverdi og er en stor ressurs for samfunnet i vid forstand. Den sosiale virkningen av disse prosjektene, som kommer til syne på ulike måter, forsterker viktigheten av forskningsaktivitetene ytterligere, sier professor Petri Karonen, nestleder av komiteen som vurderte søknadene. 

Rettsmanuskripter og fragmenter fra nordisk middelalder

Prosjektet NordicLaw består av seks forskere fra hele norden, med Drechsler i spissen. NordicLaw skal undersøke felles trekk ved den best bevarte skriftsjangeren i middelalderens nord, nemlig lovene.

Forskningen i prosjektet er basert på et pan-nordisk metodisk rammeverk som er ganske nytt. Vi håper at prosjektet ikke bare vil bidra til lignende prosjekter i fremtiden, men også kan fungere som et metodisk utgangspunkt for andre fagområder, forteller Drechsler.

Basert på grundig metodisk ekspertise fra feltene filologi, kodikologi, (retts)historie og kunsthistorie, er hovedmålet med NordicLaw å skape en felles hermeneutisk og teoretisk forståelse av islandske, norske, danske og svenske rettsmanuskripter og fragmenter fra nordisk middelalder (ca. 1100–1600).

– I tillegg vil NordicLaw utforske internasjonal innflytelse i disse lovmanuskriptene og fragmentene, og vi vil vise direkte koblinger til samfunnsforhold og endrede produksjonsmåter i en tid med enorm voksende internasjonal kontakt og handel i Norden, samt politiske endringer, forteller han.

Først og fremst basert på materielle bevis, har NordicLaw til hensikt å fornye vår forståelse av politiske og samfunnsmessige nordiske og internasjonale relasjoner i middelalderen.

Felles nordiske perspektiver

Forskerne i prosjektet har store ambisjoner, de har som mål å etablere en helhetlig og kritisk vurdering av rettsskriften i Nord-Europa i høymiddelalderen.

I følge Drechsler har forskningen på feltet hittil sett de nordiske lovmanuskriptene mest som nasjonale produkter, mens NordicLaw vil studere dem fra felles nordiske perspektiver.

I tillegg vil manuskriptene bli gjennomgått som litterære verk og materielle objekter i seg selv. Dette skal skje gjennom tverrfaglig forskning på tekstlige, kodikologiske og kunsthistoriske nivå.

– NordicLaw vil ikke bare ha innvirkning på forskningen som utføres i disiplinene som er direkte relatert til prosjektet, men vil også ha innvirkning på publikum som er interessert i internasjonale historiske relasjoner, inkludert de materielle kulturene, forteller Drechsler.