– Dere er i stand til mye mer enn dere tror!

Det ikke er noen grunn til å være beskjeden når det gjelder egen kompetanse!

Kjære humanister! 

Det er meg en glede å endelig finne en passende anledning til å bruke dette italienske silkeslipset her, som var fakultetets gave til oss som ble uteksaminert for snart 20 år siden. Jeg har ventet forgjeves på at det skal passe inn i motebildet igjen.

Jeg heter Runar Tengel Hovland og jobber som førsteamanuensis ved HVL, Institutt for helse- og omsorgsvitenskap, og som forsknings- og innovasjonskoordinator i Helse Førde.

Jeg må si at jeg er glad for å ha fått denne invitasjonen til å snakke om hvor og hvordan dere kan bruke kompetansen deres. Dessverre er det slik at ikke alle av dere kan fortsette i samme retning videre i karrieren. Jeg håper likevel at jeg kan vise at det finnes flere muligheter, og at det ikke er noen grunn til å være beskjeden når det gjelder egen kompetanse! Man kan også bli lykkelig andre steder!

På vitnemålet mitt fra UiB står det at jeg har en master i kultur- og samfunnsvitenskap, med spesialisering i religionsvitenskap. Jeg er religionsviter på papiret, men ikke i praksis – tidligere ville jeg ha lagt til «dessverre». Ikke i dag, for jeg har en veldig givende, interessant og meningsfull jobb. Men det tok litt tid å komme hit.

Da jeg var ferdig utdannet, var det ingen stillingsannonser som etterspurte religionsvitere. Og da jeg sjekket tidligere denne uken, var det heller ingen utlyste stillinger. Altså er det ingen som ønsker å ansette religionsvitere. Dette gjelder kanskje også for andre humanistiske fag. Dette er noe å tenke på når dere står her med vitnemålet i hånden og er på vei ut i arbeidslivet!

Fakultetet skriver at mange humanister jobber i lederstillinger – ja, det er helt sikkert – etter hvert. Men dere må jobbe litt før dere når dit. Likevel har de rett i mye når de skriver at kunnskap om språk, kultur og mennesker er viktigere enn noen gang. Vi besitter den kompetansen som er nødvendig for å forstå kompleksiteten i den tiden vi lever i – dette kan jeg skrive under på.

Det er behov for oss i et arbeidsliv som forveksler verdi med økonomisk nytte og gevinstrealisering. Hvor mening er redusert til det som er kalkulerbart. Nettopp da, da trengs vi mest – i det minste som motvekt. Jeg er glad for den kunnskapen og kompetansen jeg har fått gjennom å være student her. Jeg har nytte av den selv om jeg har byttet retning.

Jeg fikk ikke stipendiatstillingen jeg søkte på for mange år siden, som handlet om koblingen mellom religion og nasjonalisme på høyresiden i politikken – dessverre den gangen. I 2015 søkte jeg på en stipendiatstilling innen helse, og i dag har jeg en doktorgrad innen området helseinnovasjon og helsetjenesteutvikling fra Det psykologiske fakultet her på UiB. Jeg har studert hvordan implementering av innovasjoner påvirker brukerne i spesialisthelsetjenesten.

Jeg fikk etter hvert en undervisningsstilling på HVL innen helsefag og en rådgiverjobb i Helse Førde. Før dette har jeg også opparbeidet meg noe ledererfaring – akkurat som fakultetet sier – og har etter hvert fått mye erfaring med prosjekter, både som leder og deltaker, i tillegg til ulike verv.

I dag gjør jeg mye som jeg aldri hadde trodd at jeg skulle gjøre da jeg gikk ut fra UiB med vitnemålet i hånden. For eksempel veileder jeg i et ph.d.-prosjekt om smertebehandling i kirurgi. Jeg er involvert i ulike prosjekter innen helse som omhandler bruk av VR og apper for lungesyke. Sammen med to kolleger utvikler jeg også et innovasjonsprosjekt som skal forbedre rehabiliteringen av mennesker som har hatt hjerneslag. I tillegg har jeg arbeidet med å utvikle infrastruktur og ressurser for å styrke forskning og innovasjonsarbeid innen helseforetakene.

Jeg har lurt på hva min kjernekompetanse egentlig er. Kanskje er det det en ingeniørkollega av meg sa en gang. Hun kalte meg en oversetter. Jeg forstår henne slik at jeg kan kommunisere med ulike yrkesgrupper og til en viss grad forstå forskjellige problemstillinger, og dermed oversette mellom ulike «fagspråk» som finnes innenfor ulike yrkesområder. Og jeg tror ikke dette handler om hvem jeg er, men mye om hvordan jeg har blitt formet gjennom år med teoritunge fag og diskusjoner her på Høyden.

Dette har gitt meg og dere evnen til å se problemstillinger fra ulike perspektiver og oversette mellom dem. Det har gitt oss muligheten til å forstå og verdsette mangfoldet av menneskelige erfaringer, og til å bruke kritisk tenkning for å løse problemer. Disse ferdighetene vil være like nyttige uansett om dere velger å jobbe innen forskning, undervisning, teknologi, helsevesenet eller hvilket som helst annet felt – det vet jeg!

Alle gode prosjekter jeg har vært en del av er tverrfaglige. Det er raushet, perspektivmangfold og ulike synspunkter som driver prosjektene fremover. Jeg samarbeider med sykepleiere, leger, psykologer, kybernetikere, fysioterapeuter, rådgivere og ingeniører. Her er det plass til flere humanister. 

Vi er interessert i å forstå hvordan mennesket skaper mening. Dette perspektivet er viktig og en verdifull kompetanse i sektoren jeg jobber i, hvor «harde» og «myke» fag møtes i streben etter å forbedre helsetjenesten.

Gjør noe nytt! Ta steget inn på nye arenaer. Søk på stipendiatstillinger innen andre fagområder, gjerne også utenfor byen der dere kan få brukt mer av deres potensial – enten det er innenfor en stipendiatstilling eller en annen type jobb. Dere vil oppdage at dere blir verdsatt og lyttet til.

Jeg håper dere, som meg, har hatt noen gode og inspirerende år her på Høyden! Gratulerer! Lykke til videre, og husk at dere er i stand til mye mer enn dere tror!