Hjem
Det juridiske fakultet
STUDIEKVALITET

Evaluerer prosjektet Bedre læring, bedre jurister

Det juridiske fakultet med professor Jan-Ove Færstad i spissen mottok 5 millioner kroner i 2020 for prosjektet Bedre læring, for å utvikle nyskapende undervisnings- og vurderingspraksis. Nå er tiltakene fra 1. studieår evaluert.

Jan-Ove Færstad og Nina Øsntensen
Professor Jan-Ove Færstad og Nina Østensen leder prosjektet Bedre læring, bedre jurister.
Foto/ill.:
Kim E. Andreassen

Hovedinnhold

Prosjektet Bedre læring, bedre jurister mottok cirka 5 millioner kroner via HKdirs Program for studentaktiv læring i 2020 for å utvikle nyskapende undervisnings- og vurderingspraksis. Nylig ble deler av  tiltakene fra 1. studieår evaluert av de eneansvarlige og studentene under et seminar i Media City Bergen. Nær alle emneansvarlige fra 1.-3. studieår, samt studiedekan Halvard Haukeland Fredriksen.

Det juridiske fakultet er også i gang med implementeringen på 2. studieår. De nye norske valgemnene på 3. studieår er også godt i gang med planleggingen av lærings- og vurderingsformer. I den forbindelse har vi intervjuet professor Jan-Ove Færstad om prosessen.

Hva er formålet med prosjektet?

Formålet med prosjektet er å skape en kultur for studentaktiv læring ved fakultetet, og det er vanskelig å trekke frem ett tiltak som det viktigste for å skape en slik kultur. Vi har jobbet mye med å legge til rette for at både undervisere og studenter skal se hvilken verdi studentaktive læringsaktiviteter har for studentenes læring, og vi opplever å ha kommet et godt stykke på vei her.

Dersom vi skal fremheve ett tiltak spesielt, så er det kanskje naturlig å peke på overgangen fra monologpregede forelesninger til forelesninger der vi tar i bruk digitale verktøy for å gjøre studentene til aktive deltakere i forelesningene. Av tiltak som vi jobber med, men som ikke er prøvd ut nå, vil vi særlig trekke frem arbeidet med mer autentiske oppgaver.

Tanken her er at studentene skal møte oppgaver på en måte som er mer virkelighetsnære enn det som er tilfellet i de tradisjonelle praktikumsoppgavene. Istedenfor at studentene får en tekst som beskriver hva som har skjedd i saken, og som tydeliggjør hva de skal drøfte, så må de selv lete gjennom flere ulike dokumenter for å finne ut hva det rettslige spørsmålet egentlig er. Dette ligner langt mer på måten en advokat eller en juridisk saksbehandler jobber på enn det praktikumssjangeren tradisjonelt har lagt opp til. 

Studentene på første studieår får en forsmak på denne måten å jobbe på under emnet Avtalerett som begynner neste måned, mens studentene på andre studieår vil møte en langt mer omfattende oppgave av samme type på emnet Forvaltningsrett. 

Fredag 21. oktober var det møte for implementering av ny studieordning. Hvordan passer tiltakene fra prosjektet inn i dette? 

Seminaret handlet om evaluering av tiltakene prosjektet har jobbet med på 1. studieår studieåret 2021/2022. Siden tildelingen av midlene kom samtidig med overgangen til ny studieordning har prosjektet valgt å arbeide spesifikt opp mot emnene på ny studieordning. Vi startet derfor med tiltak på 1. studieår, og vil jobbe med de ulike studieårene parallelt med implementering av ny studieordning.  

Hva var studentenes viktigste tilbakemeldinger på lærings- og vurderingsformer første studieår? 

Det er vanskelig å rangere denne type tilbakemeldinger, alle tilbakemeldinger er viktige. Det tydeligste inntrykket vi sitter igjen med er vel likevel at studentene stort sett synes å være godt fornøyd med lærings- og vurderingsformene på første studieår.

De trekker særlig frem arbeidsgruppene som svært viktige for sin læring, noe som viser hvor godt arbeid både arbeidsgruppelederne og det faglige og administrative teamet som støtter opp om arbeidsgruppelederne gjør.  

Kommer dere til å endre noe her på bakgrunn av tilbakemeldingene? 

Arbeid med studiekvalitet er noe man aldri blir ferdig med, ting kan alltid gjøres bedre. På fredagens seminar hadde vi et særlig fokus mot storgruppesamlingene, og det er nok antagelig her vi vil kunne se de mest konkrete endringene – i alle fall på kort sikt.  

Kan du si litt om hva storgruppeundervisningen innebærer? 

Storgruppesamlingene er ment å være en diskusjonsarena der studentene diskuterer en praktisk eller teoretisk oppgave seg imellom, under ledelse av en faglig ansatt ved fakultetet. Tanken er at diskusjonene i storgruppen i stor grad skal bli drevet fremover av studentene, og at storgruppelederens rolle først og fremst er å hjelpe studentene med å sette diskusjonene i gruppen inn i en større faglig sammenheng. 

Studenter i prosjektet bedre læring, snakker om prosjektet.
Studentlederne Andrea Sofie Grytten (t.v) og Julie Hausland Lundin deler sine erfaringer om storgruppeundervisningen som de har deltatt på, samt innspill basert på tilbakemeldinger fra studentene og undervisere de har snakket med. 

Hva var studentens viktigste tilbakemeldinger?  

Studentene har litt ulike syn på hvordan de ønsker at storgruppene skal fungere, og hva de ønsker å få ut av storgruppene. Det er likevel tydelig at flertallet av studentene opplever at et stort innslag av diskusjon er viktig for deres læring, og at de ønsker at diskusjonene på storgruppesamlingen skal hjelpe dem med å forstå hvorfor rettsreglene er slik de er, og hvordan disse kan anvendes også utenfor den konkrete oppgaven som diskuteres.

Samtidig viser tilbakemeldingene fra studentene på første studieår at de også har et behov for å forstå hvordan en erfaren jurist nærmer seg juridiske spørsmål, og at vi som undervisere kanskje ikke alltid er flinke nok til å hjelpe helt ferske studenter med å forstå den juridiske tankemåten. Tilbakemeldingene handler også om at studentene er opptatt av å forstå hva som egentlig forventes av dem på en storgruppesamling, og at det å skape et læringsmiljø der de opplever det som trygt å ta ordet er særlig viktig. 

Gjør dere noe i forhold til disse tilbakemeldingene?

Seminaret på fredag var et første steg i denne retningen. Det er først og fremst de emneansvarlige på hvert enkelt emne som har ansvaret for hvordan storgruppene på deres emne er organisert, så det å informere de emneansvarlige om disse tilbakemeldingene, og å diskutere med dem hvilke grep som kan gjøres for å bidra til at storgruppeundervisningen blir enda bedre, er et utgangspunkt. Dette må så følges opp på hvert enkelt emne. Vi gjør også en jobb opp mot storgruppelederne på de ulike emnene.

Som et ledd i prosjektet tilbyr fakultetet nå et kurs i undervisning til lektorer og stipendiater. Disse står for mye av storgruppeundervisningen ved fakultetet, og på dette kurset diskuterer vi blant annet hvordan man best mulig kan legge til rette for et godt læringsmiljø i den enkelte storgruppen. De tilbakemeldingene som har kommet fra studentene blir også en del av en evalueringsrapport som prosjektgruppen er i ferd med å ferdigstille, og som vil bli sendt til Studieutvalget neste måned. Der vil Studieutvalget bli invitert til å diskutere om man ønsker å gjøre endringer i storgruppeformatet utover det som naturlig skjer på emnenivå.