Kobling mellom babyens fødselsvekt og mors risiko for å dø av hjerte og karsykdommer

Barnets fødselsvekt er en viktig indikator på både barnets umiddelbare og langsiktige helse. Imidlertid kan fødselsvekten også gi informasjon om morens langsiktige helse.

Tidligere studier har for eksempel vist at mødre som føder barn med lav fødselsvekt (under 2500 gram) har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, spesielt hvis barnet blir født før termin (før 37 fullgåtte svangerskapsuker).

– Disse studiene har imidlertid kun sett på fødselsvekten i det første svangerskapet og har ikke tatt hensyn til fødselsvekten ved påfølgende fødsler, sier doktorgradsstipendiat Yeneabeba Sima ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.

De fleste norske kvinner har nemlig minst to svangerskap: 

– Derfor kan det bli feil å trekke konklusjoner kun basert på fødselsvekten til det første barnet når man undersøker sammenhengen mellom fødselsvekt og mødrenes risiko for dødelighet som følge av hjerte- og karsykdommer, forklarer stipendiaten

Lav vekt i begge svangerskap var koblet til 66 prosent høyere risiko

Sima og hennes kolleger analyserte gjennomførte en analyse av 753 244 mødre som var registeret med to eller flere svangerskap i Medisinsk Fødselsregister fra 1967 frem til 2020.

Ved å inkludere fødselsvekten fra både første og andre svangerskap, identifiserte forskerne ulike mønstre i sammenhengen mellom barnets fødselsvekt og morens risiko for dødelighet av hjerte- og karsykdommer.

De fant blant annet at mødre som fødte barn med fødselsvekt i det nederste sjiktet (under 25 percentil) i både første og andre svangerskap hadde 66% høyere risiko for hjerte- og karsykdomsdødelighet før de fylte 70 år, sammenlignet med mødre der fødselsvekten for begge svangerskap var i mellomsjiktet (mellom 25-75 percentil).

– Derimot hadde mødre med fødselsvekt i det øverste sjiktet (over 75 percentil) i de to første svangerskapene ingen økt risiko for hjerte- og karsykdomsdødelighet, til tross for at denne gruppen hadde en høyere forekomst av diabetes og diabetes ofte fører til både høy fødselsvekt og er en risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdommer senere i livet, sier forskeren.

Viktig å se på vekt i begge fødslene

De fant også at mødre til barn med lav fødselsvekt i første svangerskap, og normal eller høy fødselsvekt i andre svangerskap, ikke hadde økt risiko for dødelighet sammenlignet med om begge barna ble født med normal fødsel vekt.

I tillegg så de at om mor først fødte et barn med normal eller høy fødselsvekt i første svangerskap, og deretter et barn med lav fødselsvekt, var risikoen økt sammenlignet med om begge barna hadde normalvekt ved fødselen.

– Denne heterogeniteten i forholdet mellom fødselsvekt og morens dødelighet ville ikke vært synlig hvis vi kun hadde fokusert på fødselsvekten i det første svangerskapet, påpeker Sima.

Økt risiko også uten svangerskapskomplikasjoner

Svangerskapskomplikasjoner, som svangerskapsforgiftning, diabetes mellitts, perinatalt tap og infertilitet, er kjent for å påvirke kvinners langtids risiko for å dø av hjerte- karsykdommer. Imidlertid fant studiens forfattere at fødselsvekten i de to første svangerskapene var koblet til økt risiko for dødelighet av hjerte- og karsykdommer, selv hos kvinner uten disse komplikasjonene.

– Andre viktige faktorer som for eksempel kosthold, kroppsmasseindeks, røykehistorie og fysisk aktivitet er kjent for å være viktige indikatorer på kardiovaskulær helse, men disse ble ikke evaluert i denne studien da vi dessverre ikke hadde tilgjengelige data, innrømmer Sima.

Intervensjon ved fødsel påvirket ikke dødelighetsrisikoen

I tillegg så forsker studien om intervensjoner under fødselen som kan påvirke fødselsvekten, som induksjon (kunstig igangsetting av fødsel) eller planlagt keisersnitt, kunne ha innvirkning på resultatene. Det hadde det ikke, men Sima tror årsaken til dette er at kvinnene inkludert i studien fødte til termin:

– Det er mest sannsynlig at denne populasjonen utgjør en friskere gruppe, sier stipendiaten

– Å ikke vurdere etterfølgende avkoms fødselsvekt kan være en tapt mulighet

– Barnets fødselsvekt viser seg å være en viktig faktor for mors langsiktige helse, men det er ikke tilstrekkelig å kun basere seg på informasjon fra mors første fødsel. Ved å kombinere informasjon om barnets fødselsvekt ved både første og andre fødsel, kan vi oppnå verdifull kunnskap om mors risiko for tidlig død på grunn av kardiovaskulære sykdommer, understreker Sima. 

Hun mener at dette er noe mødrenes fastleger må ta hensyn til når de skal følge opp pasienten senere i livet: 

– Klinikere bør ta hensyn til en kvinnes hele reproduktive historie når de identifiserer undergrupper med høy risiko som kan ha nytte av målrettet oppfølging, konkluderer stipendiaten.

Lenke til studien: https://academic.oup.com/aje/article/192/8/1326/7186253?login=true

Forskningen ble også omtalt i Forskning.no.