Hjem

Senter for alders- og sykehjemsmedisin

Ny publikasjon

LCP hos sykehjemspasienter og personer med demens

En systematisk oversiktsartikkel påpeker manglende forskningsbasert dokumentasjon bak tiltaksplanen Liverpool Care Pathway. Artikkelforfatterne konkluderer med at LCP ikke er tilpasset behovene til døende personer med demens.

colourbox579156crop.jpg

eldre dame, sykehjem, demens
Artikkelforfatterne fremhever behovet for undervisning og veiledning til helsepersonell omkring behandling av livets siste fase for sykehjemspasienter med og uten demens.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nesten halvparten av den norske befolkningen dør på sykehjem. Sykehjemspasienter har ofte et komplekst sykdomsbilde med gjennomsnittlig syv akutte og kroniske sykdommer, åtte av ti har demens og opptil 90 prosent utvikler angst, uro, depresjon eller søvnforstyrrelser i forbindelse med demenslidelsen.

Å yte god omsorg og gi lindrende behandling i livets siste fase er en viktig del av arbeidet til helsepersonell på sykehjem. God informasjon og kommunikasjon er vesentlig for at pasient og pårørende skal føle seg trygg og ivaretatt. Avgjørelser setter krav til personalets kompetanse.

En systematisk litteraturoversikt ser nærmere på bruken av tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) på sykehjem og for personer med demens. Oversikten er nylig publisert i BMC Ethics.

Vraket for kreftpasienter, men god nok for døende sykehjemspasienter?

Tiltaksplanen LCP gir strukturert veiledning i palliativ omsorg til døende pasienter. Planen fungerer som en sjekkliste og erstatter annen form for dokumentasjon de siste dagene og timene av livet. Dette innebærer fysisk og psykisk symptomlindring, kommunikasjon med helsepersonell og bearbeidelse av åndelige behov.

I The Liverpool Care Pathway: discarded in cancer patients but good enough for dying nursing home patients? A systematic review (Oversatt: Liverpool Care Pathway: vraket for kreftpasienter, men god nok for døende sykehjemspasienter? En systematisk gjennomgang) går artikkelforfatterne grundig igjennom vitenskapelig litteratur fra 1997 og frem til august 2016.

Forskerne gjennomførte et systematisk søk i databasene MEDLINE, CINAHL, EMBASE og Web of Science med relevante søkeord, som blant annet LCP, omsorg ved livets slutt, sykehjem og demens. De fant 176 publikasjoner, oversiktsartikler og rapporter, og etter en systematisk gjennomgang ble 12 relevante studier (metodeartikler, intervensjonsstudier, oppfølgingsstudier) inkludert i videre analyser.

Målet var å undersøke om LCP er tilpasset og testet for bruk hos døende sykehjemspasienter og personer med demens. Artikkelforfatterne har sett på metodetesting, inkludert aspekter av validitet, reliabilitet og responsivitet, hvilke implementeringsstrategier som ble brukt, og resultatene av LCP-studier på sykehjem.

Trukket tilbake i 2013

Studiens tittel henspiller til avgjørelsen om at bruken av LCP er faset ut i opprinnelseslandet. LCP har sitt opphav fra Storbritannia, der den ble utviklet mot slutten av 90-tallet, som en helhetlig tiltaksplan for å bistå helsepersonell i behandling og omsorg for døende kreftpasienter på sykehus.

Planen ble siden introdusert i mange land, inkludert Norge. Ifølge tall fra Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest er 21 sykehus, 307 sykehjem og 86 kommuner i hjemmesykepleien brukere av tiltaksplanen Livets siste dagar - plan for lindring i livets sluttfase, som den nå har skriftet navn til, ved utgangen av 2016.

Etter en rekke medieoppslag i Storbritannia i 2009 til 2012 ble det nedsatt en granskningskommisjon som så på bruken av planen. Neubergerrapporten avdekket flere kritikkverdige forhold, og i 2013 ble det besluttet at LCP skulle fases ut i løpet av en periode på seks til 12 måneder.

Behov for gode retningslinjer

Litteraturgjennomgangen viser at ingen studier beskriver en individuell tilpasning av LCP fra kreftpasienter til personer med demens. Ingen tar for seg testing av LCP-implementeringsprosedyrer, strategi for å avslutte bruk av medisiner, prosedyrer for ernæring og hydrering der personer med demens er inkludert. Ingen studier omhandler vurdering og behandling av smerte og symptomer på døende personer med demens.

Artikkelforfatterne konkluderer med at LCP ikke er tilpasset de individuelle behovene til døende personer med demens.

De anbefaler å utvikle gode retningslinjer innen palliativ medisin, med forberedende samtaler (Advance Care Planning) og sykdomsspesifikke tilpasninger for personer med demens. De fremhever også behovet for undervisning og veiledning til helsepersonell omkring behandling av livets siste fase for sykehjemspasienter med og uten demens.