Hjem
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
ETTER- OG VIDEREUTDANNING

Derfor bør museumsansatte ta dette emnet

– De fleste ønsker å drive med forskning, men føler at de ikke har tid. Dette emnet ga meg muligheten, sier Ingrid Haugrønning (38).

Ingrid Haugrønning jobber som formidlingskoordinator ved Norsk Trikotasjemuseum i Salhus.
Ingrid Haugrønning jobber som formidlingskoordinator ved Norsk Trikotasjemuseum i Salhus.
Foto/ill.:
Joakim Dahl Haaland

Emnet hun så begeistret forteller om er MUSE620 – Å forske i og på museum, et etter- og videreutdanningskurs for ansatte i museumssektoren, som tilbys ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR).

Vi møter Haugrønning på Norsk Trikotasjemuseum i Salhus, hvor hun har vært ansatt som formidlingskoordinator de siste tre årene.

– Museumssenteret i Hordaland oppfordret oss til å søke. Jeg har jobbet mye med formidling, men har ikke fått skrevet noe særlig eller forsket siden jeg selv tok hovedfag for ti år siden, så jeg tenkte dette kunne være spennende, sier 38-åringen som tok emnet høsten 2015.

Tilbake til UiB

Haugrønning, som opprinnelig er fra Trondheim, var ferdig med hovedfagsoppgaven i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen i 2006. Siden har hun jobbet ved museer i Odda, Bergen og nå Salhus i Åsane. Hun syntes det var godt å komme tilbake til UiB.

– Jeg kom jo tilbake til «mitt» institutt, og kjente igjen flere av dem som underviste på emnet fra egen studietid. Sånn sett var fint å komme tilbake til et miljø jeg kjente, og fagkrav jeg var vant til å forholde meg til.

MUSE620, som tilbys hvert høstsemester, gir 15 studiepoeng. Emnet lærer en å produsere en prosjektskisse for et forskningsprosjekt, gjerne relatert til deltakernes egne museer.

– Noe av det jeg likte aller best med emnet var hvor seriøst det var. Det var ingen tvil om at instituttet hadde lagt mye ressurser i det. På hver samling var det minst fem ansatte fra universitetet som stilte, og alle kommenterte på alle skissene, forteller trønderen.

Gjennom studieløpet holdes totalt tre slike samlinger, som alle går over to dager. Samlingene består av både seminarer og forelesninger, samt at man får gruppeveiledning. Individuell oppfølging og veiledning skjer over nett mellom samlingene.

Godt tilrettelagt

Haugrønning var i utgangspunktet skeptisk til hvor mye tid det ville ta. Ville hun også få tid til alt det vanlige arbeidet ved Trikotasjemuseet?

– Museet var veldig flinke til å tilrettelegge for meg, slik at jeg ble skjermet for mye av de daglige oppgavene de siste månedene av semesteret, og fikk god tid til å jobbe med prosjektskissen.

Prosjektet hennes handler om arbeiderboligen som ligger like ved gamle Salhus Tricotagefabrik, som ble til museum i 2001. I fabrikken ble det produsert tekstiler fra 1859 helt til 1989.

– Jeg ønsker å forske på arbeiderne som bodde i boligen i den aller tidligste perioden. Vi vet en del om tekstilarbeidere fra 1900 og fremover, men har mindre kunnskap om det som skjedde før.

Haugrønning peker ut boligen, som er lett synlig gjennom de gamle fabrikkvinduene. Et helt vanlig, mellomstort norsk bolighus i tre.

– Der inne kunne det bo over 40 mennesker. Både barn og voksne, forteller hun.

Vil realisere forskningen

Håpet hennes er at prosjektskissen hun skrev nå skal kunne tas videre, og at prosjektet skal bli realisert.

– Hvis man har mulighet og tid til å drive med forskning som museumsansatt, så bør man jo det. Jeg mener absolutt det er noe museene bør prioritere.

I tillegg til det faglige påfyllet og prosjektskissen hun satt igjen med, var det et annet element som gjorde MUSE620 til en positiv opplevelse, forteller 38-åringen.

– Møtet med kollegaer ved andre museer var svært verdifullt. Å møte andre i samme situasjon som en selv er inspirerende, og ikke minst lærerikt. Vi fikk et veldig fint faglig felleskap rundt det hele.

På spørsmål om hun kan anbefale emnet til andre, kommer svaret kontant og ettertrykkelig:

– Absolutt! Jeg vil anbefale det til alle i museumssektoren som har lyst til å drive med forskning, men som kanskje trenger litt ekstra drahjelp for å komme i gang.