Hjem
Aktuelt
BIFF 2020

Dokumentartips til BIFF

Når han ikke underviser i spansk språk og latinamerikastudier lager Håkon Tveit filmfestival. Årets BIFF blir annerledes på grunn av koronapandemien, men Tveit har likevel relevante dokumentartips til alle fagmiljøer.

Portrett av Håkon Tveit fra BIFF
- Publikum er det beste med å jobbe med filmfestival. Reaksjonene fra publikum som blir glade og engasjerte fordi de kan se filmer de ikke har mulighet til å se til vanlig. sier Håkon Tveit
Foto/ill.:
Ingvild Strøm Hansen UiB

Veggene på kontoret til Håkon Tveit på Institutt for fremmedspråk røper hva han er mest opptatt av. De er dekket med store, fargerike filmplakater fra latinamerikansk film.

De neste ukene blir det imidlertid lite tid på kontoret. Onsdag 7. oktober starter BIFF - Bergen internasjonale filmfestival og da vil han i stedet løpe mellom Verftet og Bergen kino.

− Å kombinere en jobb på universitetet med å lage en filmfestival er i utgangspunktet nokså trøblete fordi det er veldig ujevnt når man må jobbe mye, og det kan jo sammenfalle. Men jeg har heldigvis gode kolleger på UiB som er veldig fleksible, og vi fordeler undervisningen mellom oss slik at jeg får det til, sier Tveit smilende.

Tveit har kombinert de to jobbene i nesten 15 år. Han begynte å jobbe for BIFF i 2006 etter å ha sittet noen år i styret i Bergen filmklubb. Det var folk derifra som tipset festivalsjef Tor Fosse om at nettopp han kunne gjøre en god jobb med debatter og skoleprogram.

I dag er han programansvarlig for Cine Latino, menneskerettighetsprogrammet Checkpoints, skoleprogrammet og ikke minst Gulluglen, UiBs egen konkurranse og pris for dokumentarfilm som formidler forskning.

Filmvisning hjemme i stua

Årets festival blir annerledes på grunn av den pågående pandemien. Det blir ingen internasjonale bransjegjester, ingen filmer blir vist på UiBs campus, festivaltiden er utvidet og det blir seteplassering på billettene. I tillegg må alle festivaldeltakere følge gjeldene smittevernråd: hold en meters avstand, vask hendene, og hold deg hjemme om du er syk.

Men det har også kommet et nytt og spennende konsept ut av pandemien. BIFF har i år opprettet et tilbud på nett til de som av ulike grunner ikke kommer seg på kino. Det kaller de for BIFF+, men kjært barn har mange navn og du kan også kalle det BIFF-i-stuen, karantene-BIFF, hjemme-med-sykt-barn-BIFF, eller bare ikke-i-Bergen-BIFF.

− Vi opprettet vår egen portal der man kan leie filmer. Først med gamle BIFF-klassikere, så fra 12. oktober åpnes det også opp med årets filmer. De legges ut på nett etter at de har hatt premiere på festivalen. Det å få rettigheter til filmer er et mareritt av en jobb, men vi har faktisk greid å få mange filmer inn der, forteller Tveit entusiastisk.

Tveit understreker også at Gullugleprogrammet vil gå som normalt i år. Til tross for pandemi vektlegger BIFF at forskningen skal ut til folket.

Årets jury består av Åshild Lunde, førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Haci Akman, professsor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap og Randi Gressgård, professor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning. Prisen vil bli delt ut av prorektor Margareth Hagen

Dårlige på røde løpere, men gode på røde tråder

BIFF har en sterk profil når det kommer til dokumentarer og reklamerer seg som Norges største filmfestival når det kommer til antall filmer. De siste årene har de også vært størst når det kommer til antall besøk. Denne tittelen er imidlertid Tveit usikker på om de vil greie å beholde med årets restriksjoner.

−Internasjonalt sett skiller vi oss ut med at vi prøver å gjøre litt av alt i stedet for å rendyrke en nisje, sier Tveit.

− Noen festivaler er veldig gode på røde løpere. Tor Fosse pleier å si at vi er dårlige på røde løpere, men gode på røde tråder. Vi har spillefilmer for filmnerder samtidig som vi har et større fokus på dokumentarer og et sterkt politisk program som ikke krever at du må være så filminteressert i utgangspunktet. Og den kombinasjonen tror jeg er nokså unik, legger han til.

Ruben Østlund og colombianske ordførere 

Tveit ser selv rundt 700-800 filmer i året, og etter 15 år i bransjen har han derfor vansker med å velge en absolutt favorittfilm når han blir spurt om det. Må han imidlertid velge en favorittregissør velger han svensken Ruben Østlund. En regissør som har besøkt BIFF flere ganger. Men han er også veldig glad i iranske regissører.

Det beste minnet hans fra BIFF er han imidlertid mer sikker på. Det var da to tidligere colombianske ordførere besøkte festivalen i forbindelse med filmen Bogotá Change.

− Dette var på den tiden da KP1 fremdeles var en sal med 500 seter. Salen var full av skoleelever og det kokte hos publikum da de to ordførerne dukket opp som en overraskelse etter filmen. En dame fra UNICEF kom bort til meg i etterkant og hadde tårer i øynene over at vi hadde fått så mange unge mennesker til å innse at politikk kan være gøy, minnes Tveit.

Anbefaler iransk drama og dokumentar om kjønnsdiskriminering i akademia

Tveit er klar til å løpe videre og det er på tide med en anbefaling fra årets program. Hvis man bare skal se en film i år, hvilken film bør man da velge?  

− Den mest spennende filmen jeg synes vi har på programmet er Yalda, A night for forgiveness, en iransk film, som handler om et ekte TV-show i Iran. Det er en ung jente som er dømt til døden for å ha drept mannen sin. Og dramaet går ut på om hun kan bli tilgitt, altså benådet. Det er ekstremt spennende. Filmen kombinerer de beste trekkene med iransk drama, som jeg mener har vært gull i 30 år, med drøye vestlige talk shows.

− I tillegg vil jeg anbefale alle på UiB å se Picture a scientist. En film om kjønnsdiskriminering i akademia. Hvis dere ser visningen mandag 12. oktober vil forsker ved Institutt for biovitenskap, Dorothy Dankel holde en innledning som jeg mener er interessant for alle ansatte ved UiB, avslutter Tveit.