Kvinners liv og hverdag i Damaskus

av Ragna Hansen-Krone

Veileder: professor Anh Nga Longva

Denne avhandlingen utforsker hvordan syriske kvinners livssituasjon og hverdag fortoner seg. Under et 6 måneders langt feltarbeid i Damaskus undersøkte jeg informantenes hverdag ved å benytte meg av en kombinasjon av deltakende observasjon, samtaler og intervjuer. Jeg fokuserte på fem temaer som er innenfor det informantene selv var opptatt av, det er: status og posisjon, utdanning og arbeid, ekteskap, skam og ære og sladder. Ved å utforske disse temaene, og å se på hvordan de påvirker hverandre, fikk jeg et innblikk i hvordan det er å være kvinne i Damaskus og hvordan hverdagen fortoner seg for syriske kvinner. Ved å benytte en formidlingsform som blant annet er inspirert av Abu-Lughod i ”Writing Women’s Worlds”, der jeg formidler livshistorien og hverdagen til et utvalg av syriske kvinner og lar kvinnene selv være i fokus framfor å sette de i en ”kulturell bås”, ønsker jeg å gi et nyansert bilde av livet og hverdagen til syriske kvinner.

Som et rammeverk for analysen av mine funn har jeg brukt teorier om hegemoni, mothegemoni, makt, motstand og ideologi. Gjennom å analysere mine informanters livssituasjon ønsker jeg å få frem hvordan deres hverdag er preget av at kvinner i Syria i mange henseender er underordnet mannen. Kvinnene blir begrenset av et patriarkalsk system som de i stor grad selv ser på som ”naturlig” og som, fordi det er hegemonisk, også stort sett forblir usynlig. Den hegemoniske makten er skjult og oppfattes som legitim av kvinner på tross av at den bidrar til å underordne dem. Ved å beskrive kvinnenes hverdag gjennom de fem ulike temaene vil jeg vil belyse noen situasjoner der det ikke blir stilt spørsmål ved hvorfor ting er som de er, og andre der kvinner er i opposisjon. Det teoretiske grunnlaget er i hovedsak basert på Gramscis hegemonibegrep som kort fortalt handler om hvordan den dominante klassens verdenssyn blir absorbert av den dominerte klassen uten at de selv er klar over det.

Syriske kvinners hverdag er, i likhet med alle andre menneskers hverdag, i stor grad preget av en rekke begrensninger, og muligheter, og disse ligger til grunn for de valg de foretar seg. Jeg viser i oppgaven hvordan hegemonisk makt fører til at de fleste av disse begrensningene blir oppfattet av kvinnene selv som ”naturlige”.
For eksempel er kvinners status og posisjon i stor grad avhengig av familiene deres, det være seg foreldre, ektemenn eller voksne sønner. Deres mulighet for selvstendighet er i stor grad begrenset fordi det ikke er sosialt akseptabelt for kvinner å bo alene, og fordi det er vanskelig å klare seg materielt sett på kun en inntekt. Kvinner er i stor grad selv enige i at kvinner ikke kan bo alene, og mange sladrer om kvinner som faktisk bor alene. Ved å sladre om hverandres ”umoralske” atferd bidrar kvinnene, til en viss grad, til å reprodusere begrensningene i livene deres.
Det som er interessant er at syriske kvinner i liten grad ønsker radikal forandring gjennom motstand fordi prisen de må betale for motstand er veldig høy. I stedet velger de ”patriarchal bargaining”, altså at de maksimerer situasjonen innenfor det patriarkalske rammeverket, framfor å gjøre motstand (Kandiyoti 1988). Det å velge mothegemoni framfor motstand er et logisk valg for syriske kvinner fordi i det patriarkalske rammeverket de opererer innenfor er mothegemoni et valg der prisen å betale ikke er i nærheten av å være like høy som ved å gjøre motstand. Kvinnene er redde for å miste fordelene som det patriarkalske systemet gir dem hvis de gjør motstand, og de frykter at de ved å velge motstand ikke vil få noen tilsvarende nye fordeler.