Hjem
Institutt for sosialantropologi

Kryssende lojaliteter, konkurrerende autoriteter.

Stat, stamme, religion og nasjon blandt kurdere i syriske Jazeera

Hovedinnhold

av Even Nord Rydningen

Veileder: professor Anh Nga Longva

Den avsidesliggende Jazeera-regionen er et noenlunde fjernt anheng til det for øvrig levantinske Syria. Regionen er syriske kurderes ”hjerteland”, en del av det forestilte Kurdistan, og preges av store spenninger mellom den kurdiske befolkningen og arabiske innflyttere og mellom kurdere og den syrisk statsmakt. Her, i dette politisk sensitive klimaet, spiller den syriske statsmakten og ulovlige kurdiske partier samt tilhørende og relativt ferske politiske ideologier som arabisk- og kurdisk nasjonalisme avgjørende roller i politisk liv. Det gjør de i lag med mer tradisjonelle autoritetsfigurer som faren, stammeledere og religionssheikher (’ulemaa), og lovsystemer som sharia og ’urf (stammelov). I denne konteksten videreføres sulh, en ritualisert form for konfliktløsning som praktiseres i store deler av Midtøsten for øvrig, gjennom et intrikat samspill mellom delvis konkurrerende, delvis overlappende autoritetsfigurer og ideologier, moderne så vel som mer tradisjonelle. Sulh-ritualet har pre-islamske røtter, men viser seg levedyktig i møtet med moderne maktstrukturer. Ved å se på samspillet som den syriske statsmakt, kurdiske politiske partier, religionssheikher og stammeledere – de øverste autoritetsfigurene i et sammensatt maktregime i syriske Jazeera - inngår i sulh, belyses noen av de indre utfordringene som den syriske statsmakt står ovenfor. Vi ser blant annet at statsmakten ikke evner å håndtere alvorlige konflikter (for eksempel drap) som involverer to kurdiske parter.

Gjennom informanters ytringer, undersøkelser av den kontroversielle festivalen Eid Newruz og sulh-prosesser, skisseres det videre tre kategorier for politisk identitet. Sekulærnasjonalismen, islamfundamentalismen og nasjonalislamismen relaterer så vel til følelser av tilhørighet som til interesser og ideologi. De favner det brede lag av Jazeeras kurdere og synliggjør dype konfliktlinjer i det syriske kurdiske samfunnet. Konfliktene bunner i ulike oppfatninger av hva som er et rettferdig samfunn, i hvilke strategier som må iverksettes for å realisere et rettferdig samfunn og i hvilke fellesskap kurdere ser seg tjent med å tilhøre. Konkurrerende autoritetsfigurer som kan assosieres med de konkurrerende miljøene deltar på ulike nivåer i sulh-prosesser. Studiet av sulh synliggjør dermed hvordan konkurrerende ideologier og lojalitetsbånd spilles ut i praksis; en kurdisk mosaikk av uenighet. Oppgaven, kan nevnes avslutningsvis, gir et sjeldent innblikk i en region som på grunn av et vedvarende sensitivt politisk klima har unndratt seg mye samfunnsvitenskapelig forskning: syriske Jazeera.