Folk i felt

Marte Eide Viken Bergesen - Romania

1. Hvor har du vært på feltarbeid, og hva gikk feltarbeidet ditt ut på?

Jeg var på feltarbeid i en liten by i Romania og skulle utforske rumenernes stereotypiske forestillinger om Roma. Jeg så mye på relasjonen mellom de to gruppene og hvordan stereotypier blir produsert.

2. Hva synes du var den største utfordringen ved å være på feltarbeid?

I starten var det nok språket og det å være alene. Etterhvert som jeg lærte språket bedre og utvidet nettverket mitt var det vel å få innpass og informasjon jeg følte var relevant.

3. Har du noen morsomme historier fra felten du sent kommer til å glemme?

Jeg gjorde mye morsomt i Romania, rumenere er veldig spøkefulle og lite høytidelige, dessuten har de mange skikker vi ikke har. For eksempel skal man på påskeaften gå rundt kirken 7 ganger og så tenne et lys som man skal ta med hjem, uten at flammen slukkes. Denne påskeaftenen var det typisk nok veldig sterk vind og vi måtte liste oss i en sirkel rundt lyset for at flammen ikke skulle slukkes på veien - noe den selvfølgelig til slutt gjorde. Da vi kom hjem, skyndte husfar seg med å tenne lyset igjen, og vi sa til alle som kom etter oss at flammen hadde brent helt siden kirken.

4. Har du noen tips til fremtidige antropologistudenter som skal på feltarbeid?

Å lære språket er selvfølgelig en stor fordel. I starten av feltarbeidet brukte jeg all “dødtid” på diverse språkkurs på Youtube og språkspill.

Amalie Tveit - Svalbard

1. Hvor har du vært på feltarbeid, og hva gikk feltarbeidet ditt ut på?

Jeg gjennomførte mitt feltarbeid fra midten av januar til juli 2015 på Svalbard i den norske bosetningen Longyearbyen. Longyearbyen er et internasjonalt lokalsamfunn med omtrent 2000 innbyggere, hvor det bor folk fra rundt 40 ulike nasjoner. De fleste som bor der er der kun for en begrenset periode, og det kan derfor kalles et rotasjonssamfunn. Jeg ønsket gjennom mitt feltarbeid å undersøke hvordan sosial samhandling fungerte i et så lite men samtidig dynamisk og globalt lokalsamfunn.

 2. Hva synes du var den største utfordringen ved å være på feltarbeid?

En av de største utfordringene med å være på feltarbeid var for meg å finne et sted å bo. I Longyearbyen får de fleste tilgang på bolig gjennom sine arbeidsplasser. Jeg fikk til slutt en studentbolig, hvor jeg fikk bli boende så lenge ingen studenter tilknyttet Universitetssenteret på Svalbard hadde bruk for den. Ved èn anledning var studentboligene helt fylt opp, og jeg måtte flytte ut. Et par uker senere fikk jeg heldigvis plassen tilbake igjen.

3. Har du noen morsomme historier fra felten du sent kommer til å glemme?

Jeg kommer aldri til å glemme førsteinntrykket av Svalbard. Fordi jeg aldri hadde vært på Svalbard før, visste jeg ikke helt hva som ventet meg. Jeg var innstilt på at det var mørketid på forhånd, men hadde ikke sett for meg at det skulle være så mørkt og kaldt som det faktisk var. Videre kommer jeg sent til å glemme da noen jeg var med på hyttetur, var sikre på de hadde sett en isbjørn like utenfor hytta. Rifle og signalpistol ble funnet frem i full fart, og vi satt parat og ventet på «bjørnens» neste trekk. Heldigvis viste det seg å kun være en stor svalbardrein, som tuslet fredelig rundt husveggene, og vi kunne puste lettet ut.

4. Har du noen tips til fremtidige antropologistudenter som skal på feltarbeid?

Et tips til fremtidige antropologistudenter som skal på feltarbeid, er å ankomme feltet med et åpent sinn. Det er viktig å være åpen for det man finner, og ikke låse seg fullstendig til det man har tenkt eller skrevet på forhånd gjennom eventuelle prosjektskisser. En av antropologiens styrker er hvordan fagets metoder tillater en å være fleksibel. Gjennom å være på feltarbeid over lengre tid, finner man ut hva som er riktig, viktig og sentralt gjennom førstehåndserfaring.

Karoline Opåsen - India

1. Hvor har du vært på feltarbeid, og hva gikk feltarbeidet ditt ut på?

Jeg er på feltarbeid på det man kanskje kan kalle et kvinnesenter i New Delhi, India. Senteret jobber med kvinner fra en marginalisert kaste som praktiserer intergenerasjonell prostitusjon. Det vil si at etter at kvinnene er gift og har fått sitt første barn, forventes de ofte å begynne å selge sex for å betale tilbake medgiften og sørge for inntekt til hjemmet. Fokuset mitt er på «Women Empowerment» og hvordan en slik ikke-statlig organisasjon (NGO) jobber med å endre praksisen, og gjøre kvinnene de jobber med «empowered».

2. Hva synes du var den største utfordringen ved å være på feltarbeid?

Den største utfordringen er definitivt språk. Selv om jeg tok et halvt år intensivt hindikurs i forkant av feltarbeidet (noe jeg ikke hadde klart meg uten i felt!), er det likevel ekstremt vanskelig og utmattende å følge med når skravla går blant informantene mine. Informantene mine har en sterk aksent, er grove i språket, og bruker mye slang og implisitte referanser. Følelsen av at alt du vil vite sies rett foran deg, uten at du klarer å få tak i det, kan føles ganske så deprimerende til tider.

3. Har du noen morsomme historier fra felten du sent kommer til å glemme?

Mitt feltarbeid er et urbant et, og jeg tar metroen til felt. Fra metroen tar jeg autorickshaw til senteret. Det var en av de første dagene mine på felt, og min andre dag uten at noen fulgte meg til senteret. For å gjøre en lang historie kort, visste jeg ikke veien til senteret, og ingen på senteret tok telefonen da jeg ringte for å få hjelp til å finne frem. Jeg var veldig stresset, sjåføren kjeftet meg ut, og ingenting i omgivelsene så kjent ut. Heldigvis kom jeg på at jeg hadde fått nummeret til den gamle butikkeieren ved siden av senteret. Han hadde sagt at om jeg fikk problemer måtte jeg bare ringe ham. Dette måtte jo være en slik situasjon. Jeg ringte han, og han geleidet sjåføren min til hans eget hjem, et stykke unna senteret. Han var glad for å få besøk, og jeg endte opp med å drikke te med ham og familien hans hele formiddagen. Det ble en fin dag, og jeg fikk med meg noen gode data også.

4. Har du noen tips til fremtidige antropologistudenter som skal på feltarbeid?

Om du skal til et sted hvor du ikke snakker språket (og særlig der språket er svært annerledes enn andre språk du kan) – benytt deg av muligheten til å ta et språksemester før du reiser på felt! Ikke tro på de som sier at språket lærer du så snart du er i felt. Om du kan vise at du har gjort en innsats for å lære informantenes språk på forhånd, kan du vente deg en helt annen respekt enn hvis du ikke har gjort det.

Maria Ulvesæter - Ghana

1. Hvor har du vært på feltarbeid, og hva gikk feltarbeidet ditt ut på?

Jeg var på feltarbeid i Ghanas hovedstad Accra. Feltarbeidet handlet om hvordan digitale medier påvirket i hverdagen der. Det endte opp med at jeg så spesielt på bruken av smarttelefoner og mobilnett, hvordan tilgang til og bruk av dette varierte mellom ulike sosiale grupper og hvordan dette igjen påvirket relasjoner.  

2. Hva synes du var den største utfordringen ved å være på feltarbeid?

Å være helt alene da jeg landet og ikke kjente noen var ganske hardt. Mottoet mitt var «hvis andre folk kan bo her, leve slik, spise dette, og så videre, kan jeg også» og det viste seg jo å stemme.
Etter hvert ble språket den største utfordringen for meg. Ghana er en tidligere engelsk koloni, så jeg hadde regnet med at språk ikke skulle være et problem. Jeg hadde ikke tenkt nok over at standard engelsk bare blir brukt i høflige omgangsformer, og at pidgin-engelsk og lokale språk er det som er vanligst å bruke mellom venner. Jeg klarte rett og slett ikke å henge ordentlig med på samtaler før det var gått 2-3 måneder, og skulle absolutt ønske jeg hadde tatt et språksemester først.

3. Har du noen morsomme historier fra felten du sent kommer til å glemme?

Vel, jeg har noen historier som jeg ler/rødmer av fremdeles. Som den gangen jeg forsøkte å gå på byen i de peneste flip-flop sandalene mine (de som jeg stadig fikk komplimenter for når jeg brukte dem til hverdags) bare for å få lattermild beskjed om at jeg ikke kunne gå i tøfler når vi skulle ut!
Dans er dessuten ganske viktig der, og jeg er jo en typisk stiv-som-en-stokk-nordmann. Men en kveld bestemte jeg meg for at nå, nå skal jeg bare drite i hemningene mine og slå meg løs jeg også. Etter å ha danset en god stund ser en av vennene mine på meg og utbryter utmattet
«Men Maria, følger dere aldri rytmen når dere danser i Norge??».

4. Har du noen tips til fremtidige antropologistudenter som skal på feltarbeid?

Begynn å søke om visum tidlig hvis du trenger det!
Ikke vær redd for å ta kontakt med folk, hverken i forkant eller når du er der. 90% av dem jeg spurte om råd og hjelp var glade for å kunne hjelpe.
For meg var det viktig å kjenne at jeg ikke var turist, men tenke at «nå bor jeg her, dette er hjemmet mitt» og å få en følelse av hverdagen. Go with the flow, og bli med på det som skjer. Ikke vær redd for å være litt påtrengende innimellom.
Ta pauser når du kjenner du trenger det. En kindle med gode bøker var gull verdt for meg, og hele Harry Potter serien ble lest om igjen i løpet av oppholdet. Det hjelper så mye å bare få en kveld, en dag eller en helg uten det konstante «feltarbeidspresset» og arbeidet du gjør etterpå vil bli så mye bedre. Feltarbeid er skikkelig gøy og en veldig givende måte å forske på. Folk flest blir glad for at du er så interessert i dem og har lyst å dele erfaringer med deg.