Hjem
Studentsider
Laveregradsemne

Kunstteori, estetikk og historiografi

Studiepoeng, omfang

15

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor.

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningssemester

Haust og vår.

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Emnet skal gi ei djupare innsikt i kunsthistoria som fagdisiplin ved å presentere nokre av dei sentrale omgrepa og analytiske strategiane som har prega faget. Det sentrale tema i emnet er korleis dei historiske teoriane har prega den faglege debatten om kva kunst og kunsthistorie er, og i kva grad desse teoriane er aktuelle i dag.

Emnet kan vektlegge metodiske og historiografiske, så vel som kunstteoretiske perspektiv, og emnet kan ta opp nokre av dei teoretiske utfordringane kunsthistoriefaget har møtt og møter frå til dømes feministiske, poststrukturalistiske, eller postkoloniale posisjonar.

Kunnskap om kunstteori og estetikk er grunnlag for å vurdere sentrale problem som: Kva er etterlikning? Kva er venleik? Kva er det sublime? Kva er kunst? Kva er historie? Kva er en smaksdom?

Undervisninga er både tematisk og historisk organisert. I undervisninga vil vi drøfte grunnomgrepa i høve til sentrale teoretikarar og konkrete døme frå kunst og visuell kultur.

Val av tematisk tyngdepunkt kan variere frå semester til semester.

Læringsutbyte

Kunnskap

Studenten

- kan gjere greie for grunnleggjande omgrep og utviklingstrekk innan kunsthistorisk teori og metode.

Ferdigheter

Studenten - kan reflektere teoretisk over kunst og visuell kultur på eit høgare plan. - kan skrive meir sjølvstendige analytiske tekster med utgangspunkt i normer og reglar for akademisk skriving

Generell kompetanse

Studenten - er godt førebudd på å forstå, og ta del i teoretiske grunnlagsdebattar innan kunsthistorie og visuell kultur - er godt førebudd til fagleg, akademisk arbeid på masternivå

Krav til forkunnskapar

Ingen.

Tilrådde forkunnskapar

Ingen

Studiepoengsreduksjon

Ingen

Krav til studierett

Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen.

Arbeids- og undervisningsformer

Førelesingar, normalt 12-14 dobbelttimar og kollokvieundervisning.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan vere aktuelt vil studentane får informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Studentane må møte på minst 75 % av undervisninga. I tillegg må ein breddetest omkring halvvegs i semesteret vere godkjent (godkjend/ikkje godkjend) for å få gå opp til eksamen.

Grunna koronasituasjonen fell kravet om obligatorisk seminardeltaking (75%) bort hausten 2020.

Vurderingsformer

7-dagars heimeeksamen. Oppgåva skal ha eit omfang på 3500-4000 ord.

Hjelpemiddel til eksamen

Ikkje relevant

Karakterskala

Karakterskala frå A til F, der E er siste ståkarakter

Vurderingssemester

Haust og vår.

Litteraturliste

Pensum er på om lag 1000 sider

Emneevaluering

Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem.

Programansvarleg

Programstyret for kunsthistorie.

Emneansvarleg

Fagmiljøet i kunsthistorie.

Administrativt ansvarleg

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium.

Kontakt

Kontaktinformasjon

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

E-post: studierettleiar@lle.uib.no

Eksamensinformasjon

  • Vurderingsordning: Heimeeksamen

    Oppgave utleveres
    23.11.2020, 13:00
    Innleveringsfrist
    30.11.2020, 13:00
    Trekkfrist
    16.11.2020
    Eksamenssystem
    Inspera
    Digital eksamen