Høye bølger i trange fjorder - konsekvenser for FerjefriE39?

Utviklingen av infrastruktur i kystområder knyttet til f.eks. akvakultur, og transport og energi krever nøyaktig informasjon om det lokale bølgeklimaet. Bølger på havoverflaten genereres i et samspill med vind og strøm. Kompleks kystlinje og bunntopografi sammen med store variasjoner i vind- og strømforhold gjør at bølgeberegninger ofte er mindre nøyaktige i kystområder enn offshore.

I forbindelse med utbygging av Ferjefri E39, har Statens vegvesen de siste årene gjennomført en av de største målekampanjene noensinde av vind, bølger og strøm på norskekysten. Ved hjelp av disse unike målingene har Christakos systematisk undersøkt nøyaktigheten av bølgemodeller i dype, smale fjorder hvor det både kommer inn bølger fra åpent hav og det dannes vindsjø lokalt. Han har dokumentert viktigheten av å bruke vind fra en detaljert atmosfæremodell og at både strøm og fjordgeometri har stor innvirkning på nøyaktigheten av bølgemodellen i de indre områder. Arbeidet har også vist at flere parametriseringer av bølgemodellfysikk i modellen, som er utviklet for bølger i åpent hav, ikke egner seg i trange fjorder. Avhandlingen gir anbefalinger for oppsett av bølgemodellen i slike farvann og peker på mulige forbedringer av modellfysikken.

Resultatene er nyttige for å utvikle dagens operasjonelle bølgevarsel for en tryggere trafikk langs norskekysten eller andre lignende kyster. Studiet baner vei for fremtidig forskning og fremskritt innen bølgemodellfysikk for kyst- og fjordområder. Hans resultater danner grunnlaget for å beregne hvor mye bølger nye, ekstremt lange flytende konstruksjoner må kunne tåle.

Personalia

Konstantinos Christakos (f. i Hellas) har en mastergrad i meteorologi fra Universitet i Bergen (UiB). Han begynte doktorgradsstudiene i 10.2017 ved Geofysisk Institutt (GFI) og Meteorologisk Institutt (MET) under veiledning av Birgitte Furevik (MET og GFI), Øyvind Breivik (MET og GFI), og Laura Tuomi (Finsk Meteorologisk Institutt).