Høyt gjenbruk i NG5

Gjenbruket gjelder særlig møblene i kontorareal og møterom. Til sammen skal rundt 65 prosent av alle møblene som er registert gjenbrukes.

– UiB har en lang tradisjon med å bruke møbler om igjen i nye bygg, og vi har kvalitetsmøbler som tåler langvarig bruk. Vi har derfor gjort et stort arbeid med å kartlegge hvilke møbler vi vil ta med oss videre til NG5, og hva som må kjøpes nytt, forteller prosjektleder ved EiA på UiB, Morten Storheim.

– UiB har en lang tradisjon med å bruke møbler om igjen i nye bygg, og vi har kvalitetsmøbler som tåler langvarig bruk

Gjenbruker de fleste bordene

I Kalfarveien og Christies gate har First Mover Group derfor tatt bilder og registrert møblene etter type møbel/utførelse i programvaren GoGood. I etterkant har interiørarkitekten fra Artec gjennomgått alle lister, og plassert dem på møbleringsplaner med ID-nummer.

– UiB ønsket mest mulig gjenbruk, og vår oppgave har vært å finne ut hvor mye vi kan bruke videre, sier interiørarkitekt Marianne Sether Knudsen fra Artec.

Det blir et særlig høyt gjenbruk av arbeidsbordene hvor 95 prosent skal brukes videre, i tillegg til de fleste bord og stiler på møterommene, sofaer og whiteboard. 

– At vi får gjenbruk av så mange av møblene er selvfølgelig veldig bra, både med hensyn til bærekraft og økonomi. Et stort antall arbeidsbord er kostbart, så dette er også en stor inntjening for UiB. Samtidig tar vi kun med oss møbler som har god nok kvalitet for fremtidig bruk, sier hun.

Samler møbler med samme uttrykk

For å få likt uttrykk i en gruppe i kontorlandskapet, har det vært viktig for interiørarkitekten å samle arbeidsbord med samme dimensjon, materialbruk og overflatebehandling. 

Siden de fleste møblene der du sitter i dag blir plassert andre steder i NG5, blir derfor kontorstolen din det eneste du tar med deg sammen med PC-utstyret ditt.

Knudsen forteller at det er første gang hun jobber med gjenbruk av dette omfanget, og at prosessen ble mer omfattende enn hun hadde tenkt. 

– Jeg har gått grundig «til verks», det må se bra ut selv om det er gjenbruksmøbler

– Når det gjelder stolene og bordene i møterommene er de tilpasset type rom og romstørrelse. Jeg har gått grundig «til verks», det må se bra ut selv om det er gjenbruksmøbler. Der var noe design og former som ikke passer inn i det nye konseptet. Jeg synes vi totalt sett har kommet veldig godt ut av det, sier Knudsen.

Kjøper nye skap og bordskjermer

Selv om mye skal gjenbrukes, må UiB likevel kjøpe inn endel nye møbler.  Noen skap blir vanskelig å ta med videre, siden det fantes så mye forskjellig. De fleste eksisterende oppbevaringsmøblene blir brukt på enkeltkontor, lager- og kopirom.

Alle som sitter i de åpne kontorarealene vil derfor få et nytt personlig skap, i tillegg til er det behov for endel nye bordskjermer og skillevegger.

– Vi har nettopp sendt ut et anbud på de nye møblene som skal kjøpes inn, blant annet til kontorer, fellesarealene og uteplass. Senere vil vi også ha et nytt anbud til kafeen og møterommene i første etasje, sier Morten Storheim.

Også endel IT-utstyr skal tas med videre til nytt bygg, og avdelingene har selv gitt tilbakemelding på hva som finnes. Her jobber EIA sammen med IT-avdelingen med et anbud for det som skal kjøpes nytt.

– Vi vil for eksempel gjenbruke de ansattes personlige skjermer, og store møteromsskjermer. Vi må satse på å få brukt det som er godt nok, og jobber med å få oversikt nå, sier Storheim.

Gjenbruker kunst og bygningsdeler

Også noen bygningsdeler, lysarmaturer og alarmanlegg skal brukes om igjen i andre bygninger på UiB. Mosaikkveggene i trapperommene er skjært ut, og skal plasseres i første etasje på NG5.

– Det største gjenbruket er at vi beholder selve bygget. I tillegg har vi beholdt trappeoppgangene hvor de gamle rømningsveiene var, og vi skal gjenbruke noen kjølesystemer og skifer fra vinduskarmer. Vi har også tatt ned teglstein som skal settes opp igjen som skillevegger i bygget, og demontert vinduer som vi planegger å bruke i andre bygg, sier Storheim.

Samtidig bør ikke alle eldre bygningsdeler beholdes, på grunn av miljøgifter eller dårlig kvalitet. Mye kan likevel resirkuleres fremfor å kastes, som for eksempel stål som blir smeltet og brukt om igjen.